♡Jeg må skjerpe meg. Som jeg har sagt tidligere, så var det utrolig vanskelig å komme tilbake til bloggen etter Farmen. Jeg sliter med å huske bloggen, og jeg kommer som regel på det om kveldene. Jeg synes det er skikkelig kjipt, for jeg gjør så mye gøy jeg vil vise dere. Likevel glemmer jeg å ta bilder, og da er det ikke noe poeng i å skrive om det. Jeg vil virkelig komme ordentlig i gang igjen, og skrive 2-3 innlegg dagen sånn som før. Ah, jeg håper dere har tålmodighet! Jeg lover dere at det kommer til å bli bedre. Jeg skal komme tilbake der jeg var, for det siste jeg vil er å skuffe leserne mine♡

♡Jeg er så heldig. Jeg har så mange fine mennesker rundt meg, og jeg har det så bra om dagen. Jeg har så mange gode venner, og de er så fine. Jeg skulle ønske dere kunne møtt flere av de, for herregud de er bra. I tillegg har jeg en kjæreste som jeg har det alt for bra med, og jeg blir aldri lei. Jeg har det virkelig så bra om dagen, og det er takket være mange fine folk.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

♡Jeg vil flytte. Jeg har så lyst til å flytte nå, og jeg trenger større plass. Jeg har for det første alt for mye klær, og jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av det. Nå har det blitt så ille at jeg har begynt å fylle kofferter med klær, kun fordi jeg ikke har plass i klesskapet. Kanskje jeg skulle hatt et klessalg? Jeg vil også bare ha større plass, i og med at Aleksander er her så mye. Leiligheten jeg bor i er superfin, men for to mennesker blir det litt lite. Eller egentlig ikke, men for to mennesker med såpass mye klær blir det det. Egentlig burde jeg bare kvitte meg med klær, for det ville jo vært billigere enn å kjøpe en leilighet. Haha! Uansett, jeg vil bo nærmere byen og jeg har veldig lyst til å investere i noe eget.

♡Mye gøy på gang. Altså, jeg har blogget i litt over ett år. På det året har jeg fått gjøre så ekstremt mye gøy, og det stopper ikke nå. Jeg har fått så mange morsomme muligheter, som jeg absolutt ikke kan takke nei til. Mye å gjøre? JA, men herregud så mye gøy det er! Jeg elsker at jeg kan drive med akkurat dette, og jeg er så takknemlig for alt jeg får gjøre. For to år siden hadde jeg aldri sett for meg at dette skulle være hverdagen min, og jeg har aldri før trodd at dette er noe jeg vil drive med. Der tok jeg feil, for jeg ELSKER det jeg holder på med!

♡Sminkefri. Jeg har blitt så lat når det kommer til sminke, og jeg føler nesten jeg bør skjerpe meg litt. Jeg elsker å gå uten sminke, og jeg gjør det alt for ofte. Nå har det blitt sånn at jeg ofte tenker at det er på tide å fikse seg litt. Haha! Denne måneden kan jeg telle på en hånd hvor mange ganger jeg har sminket meg, og det er jo egentlig veldig deilig nå som det er sommer. Det er ikke det at jeg ikke vil sminke meg, men det føles så stress. Jeg orker bare ikke. Jeg føler nesten jeg har glemt hvordan man sminker seg, og jeg er redd beautyblenderen min har skrumpet seg sammen. 

♡Jeg er sjalu. Som jeg har skrevet på bloggen tidligere, så skal jeg ikke reise noe i sommer. Nå derimot angrer jeg skikkelig. Mamma, broren min, venner av han, tanten min, kusiner og fetter er nå i Spania, og jeg blir så sjalu hver gang de sender en snap. Jeg har vært i Spania hver sommer i mangemange år, og dette er første året jeg ikke reiser dit. Jeg savner det så sykt, og det eneste jeg vil er å sette meg på et fly og være der med dem. Ah, jeg misunner de så mye.. 

♡Lei av å være syk. Dere husker kanskje da jeg var i Tønsberg for to uker siden? Vel, da ble jeg syk fordi de andre satte på aircondition mens jeg sov. Jeg tåler ikke aircondition, og jeg blir skikkelig forkjølet av det. Gjett hvem som enda er dårlig… Det er meg. Jeg er fortsatt tett i nesa, og jeg har den verste tørrhosten. Jeg har ikke sovet ordentlig siden den turen, på grunn av denne hosten. Kan jeg ikke snart bli frisk? Jeg er så lei nå.. 

Jeg får lese merkelige ting om meg selv ofte, men i går leste jeg noe som faktisk irriterte meg veldig. Jeg bryr meg sjeldent om rykter, men når utroskap blir dratt inn klarer jeg ikke la vær. Det jeg leste var at Erik og jeg hadde gjort ting inne på Farmen, og at vi begge hadde vært utro. Jeg skjønner ikke hvor disse ryktene kommer fra en gang, for hvem finner på noe sånt? 

La meg gjøre dette veldig klart for dere. Erik og jeg er gode venner, men absolutt ingenting annet. Jeg kunne aldri vært utro, og ingenting skjedde mellom oss to på Farmen. Vi begge to hadde kjæreste mens vi var på gården, og alle vet vel nå hva jeg mener om utroskap? Det er ikke greit. Jeg kunne aldri ligget med noen andre enn kjæresten min, og han er den eneste jeg har lyst på. Om jeg hadde hatt sex med Erik, så hadde det vært som å ha sex med broren min. Det ligger også et klipp ute på VGTV der de viser hele gården. Som man ser da, så lå alle på samme rom. Hvor mener folk at vi skulle klart å gjøre noe der? Inne i fjøset? Nei, slutt å spre falske rykter. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg har alltid lurt på hvor rykter som dette starter. Hvem er det som kommer opp med det? Ja, greit. Vi er to unge mennesker som er på en gård sammen, men det betyr ikke at vi plutselig blir veldig gira på hverandre. Det er ikke sånn at man har lyst til å gjøre noe seksuelt med alle personer man ser? Det er vi vel enig om? Jeg håper folk kan slutte med ryktespredning som dette, for det er ikke gøy for noen av oss som er involvert. Jeg synes ikke det er gøy å lese om at jeg tydeligvis har vært utro, når jeg absolutt ikke har vært det. Heldigvis skjønner Aleksander at disse ryktene ikke stemmer, men det er jo kjipt å få tilsendt en haug av screenshots om det også. Jeg ler ofte av rykter om meg selv, men noen ting synes jeg er mest kjipt. Jeg tror også Ingrid og Erik har andre ting å tenke på enn teite rykter som dette akkurat nå, så vis litt hensyn.

Hei dere!

Uff, dette innlegget tror jeg blir vanskelig for meg å skrive. Jeg har nå sagt hade til Aleksander, og nå vet jeg ikke når jeg skal se han igjen. Er det om en uke? To uker? Fem uker? Jeg har ingen anelse, og den tanken gjør meg kvalm. Ikke nok med at vi ikke skal møtes på disse ukene, for vi skal heller ikke snakke sammen. Null kontakt, og jeg vet at det blir vanskelig. Jeg har aldri gått en dag uten å snakke med Aleksander, og nå skal vi ikke snakke på flere dager- eller uker. Det eneste som gjorde meg usikker på å takke ja til Farmen var Aleksander. Jeg tok en snakk med han, og han fortalte meg at dette kunne jeg ikke gå glipp av. Dette er noen uker av livet mitt, og Aleksander kan jeg være med hver dag ellers. 

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Så, hvordan var det å si hade til Aleksander? HELT FORFERDELIG. Han kjørte meg til hotellet jeg bor på nå, og jeg gråt i det vi stoppet bilen. Han fulgte meg opp på rommet, og han fikk være med meg i en halvtime. Jeg gråt masse, men jeg fikk også sagt ordentlig hade og nusset masse på han. Etter en halvtime ble han hentet ut fra rommet, og da han gikk begynte jeg å gråte som bare det. Han sendte meg en melding, og ba meg se ut av vinduet. Da jeg så han satt i bilen, og jeg visste at det er lenge til jeg får se han igjen- da gråt jeg enda mer. Jeg gråter faktisk nå også, nå når jeg skriver dette innlegget. Jeg synes det er helt fælt å ikke skulle ha kontakt med han. Hvertfall, da han kjørte avgårde følte jeg meg helt tom. Det føltes nesten som at vi hadde gjort det slutt, og jeg måtte bare legge meg ned på sengen. Å gråte enda litt til.. 

Jeg klarer ikke skjønne hvordan jeg skal klare meg uten den gutten så lenge, for han er en så viktig del av hverdagen min. Dette blir en sinnsykt stor utfordring for meg, og jeg tror noe av det vanskeligste inne på gården blir savnet etter Aleksander. Vi har aldri vært lenge borte fra hverandre, og de gangene vi har vært fra hverandre har vi facetimet MYE. Dette blir helt klart noen skikkelig tøffe uker, men herregud for en opplevelse. Jeg får sett Aleksander snart igjen, og disse ukene må jeg bare nyte. Dette er noe jeg får oppleve en gang i livet, og jeg håper ikke savnet tar overhånd. 

Hei dere!

Det mest stilte spørsmålet de siste ukene er, “Hvorfor viser du ikke Aleks på bloggen?”. Jeg skjønner jo at dere lurer, for han har jo vært en stor del av denne bloggen tidligere. Grunnen til at han ikke er på bloggen så mye lenger, er egentlig langt fra spennende. De dagene han var hos meg nå, så tok vi faktisk ingen bilder sammen. Vi gjorde heller ingenting spesielt, og derfor følte jeg heller ikke det var noe vits å skrive om det. Jeg har også kanskje gjort det litt bevisst, og det er fordi forholdet mitt med Aleksander er det fineste jeg har. 

Jeg er kjemperedd for at enkelte av dere skal lage dårlig stemning mellom oss, og jeg har fått noen kommentarer de siste månedene som har såret meg veldig. Alt fra at Aleksander burde dumpe meg, til at Aleksander fortjener noe mye bedre. Dere som skriver dette vil at jeg skal bli lei meg, og selvfølgelig tar jeg meg nær av det. Aleksander er det fineste jeg har, og om noe skjer mellom oss vet jeg faktisk ikke hva jeg hadde gjort. Han betyr alt for mye for meg til at jeg vil la noen ødelegge. Jeg har også fått tilsendt et rykte de siste ukene, og jeg blir faktisk skikkelig lei meg. Jeg tror selvfølgelig ikke på disse ryktene, men samtidig stikker det i meg. At noen vil finne på sånne ting, kun for å såre meg synes jeg er fælt. 

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Jeg forstår ikke hvorfor noen føler en slik trang, til å ødelegge for noen som har det bra sammen. Jeg forstår det virkelig ikke, og disse menneskene kan absolutt ikke ha det bra med seg selv. Jeg synes det er så kvalmt, og det gjør meg mer redd for å dele ting om forholdet vårt. Jeg har derfor tatt den beslutningen at Aleks kommer ikke til å være på bloggen like mye lenger, med mindre det er noe jeg vil dele eller at vi har gjort noe gøy sammen. Et forhold skal være mellom to personer. Ikke mellom Aleks og meg + 20.000 andre. 

Han kommer selvfølgelig ikke til å forsvinne helt herfra, for det ville vært umulig. Jeg kommer bare til å være mer forsiktig med hva jeg deler fremover. Aleks og jeg er hvertfall fortsatt sammen, og vi har det enda veldig fint sammen. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle møte en gutt som han, og jeg er evig takknemlig for at jeg har han i livet mitt♡

Hvor rart er det ikke, at så fort man får litt oppmerksomhet vil folk henge med deg? Jeg skal innrømme at dette har skjedd etter Paradise, og ikke bare én gang. Jeg forstår det ikke. Hvorfor velger enkelte venner ut i fra følgere på Instagram? Jeg klarer ikke å forstå det, og jeg klarer ikke forstå hvordan noen vil fake et vennskap på den måten. Jeg har fått erfare det flere ganger nå, og helt ærlig.. Jeg har blitt kjemperedd for å få meg nye venner. Jeg er redd for å åpne meg opp for noen, og plutselig viser det seg at denne personen kun utnytter det. Jeg er redd for å stole på folk, og jeg har begynt å holde mer for meg selv. Det er kun noen få som vet mye om meg, og jeg lar veldig få slippe inn på meg. 

Jeg synes det er helt sykt at folk i det ene sekundet løper bort til meg for å spørre hvordan det går, og er kjempehyggelig. I neste sekund står de på doen på utestedet og snakker dritt om meg. Hvorfor? Dere vil virke hyggelige mot meg, men så fort jeg går snakker dere dritt. Det er utrolig sårende for meg, og utrolig barnslig av dere. Det å baksnakke noen så fort personen har vendt ryggen til, er ikke det litt sånn enkelte gjorde på barneskolen? Og tror dere virkelig at man kan stå på doen på et utested, snakke dritt, bruke mitt fulle navn og tro at det ikke skal gå videre til meg? Vel.. 

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Jeg merker det så fort. Folk som snapper meg i det jeg kommer inn i rommet, skal plutselig henge med meg hele kvelden (enda de ikke har utvekslet et ord med meg på flere år), kameraet i ansiktet mitt hele tiden og den typiske setningen “Vi må møtes en dag igjen”. Deretter starter baksnakkingen så fort jeg har gått. Ellers takk, jeg tror ikke vi skal møtes en dag igjen. Jeg er så lei av sånne “venner”, og jeg blir så irritert over hvordan enkelte holder på. Voks opp, vi er 22 år gamle.

Jeg elsker å bli kjent med nye folk, og jeg har alltid lett fått meg venner. Jeg har også et problem med det å gi mye av meg selv, og jeg forteller folk mye. Eller jeg gjorde, for nå har jeg fått helt skrekken. Før kunne jeg fortelle absolutt alt, men nå er det kun noen få som får vite alt. Jeg vet ikke om det er bra eller dårlig, men jeg har hverfall blitt mye mer forsiktig. Ikke alle mennesker vil deg ditt beste, og man må være forsiktig med hvem man slipper inn. Ikke del alt av deg selv, for det kan bli utnyttet veldig. 

Heei!

Jeg er fortsatt i Bergen, og egentlig var planen å dra hjem i dag. Jeg ble forkjølet her om dagen, og i går følte jeg meg ikke veldig pigg. Jeg følte meg helt merkelig i kroppen, og det brant i halsen. Derfor tok vi det ganske rolig i går, og på kvelden dro vi ut og spiste. Jeg var redd jeg skulle føle meg like dårlig i dag, og jeg orket ikke tanken på å sette meg på et fly med den formen. Derfor drar jeg heller hjem imorgen, men det gjør meg ingenting. Når man er i avstandsforhold vet man ikke alltid når man sees igjen, og derfor vil jeg være mest mulig med han når jeg har muligheten. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg får forresten mange spørsmål om dette med nettopp avstandsforhold. Jeg fikk sist spørsmålet om det fra en venninne i sta, og ja- avstandsforhold suger! Man vet liksom aldri når man møtes igjen, og man kan ikke bare dra til hverandre når man vil. Plutselig er man en flytur unna hverandre, og det er ikke alltid man har den muligheten til å sees. Aleks og jeg har akkurat vært fra hverandre i nesten tre uker. Det er så lite kult man kan få det, og man blir ganske frustrert når ting ikke går som man vil. Jeg vil jo helst være med Aleksander akkurat når jeg vil, men det går jo ikke. Jeg skjønner virkelig ikke hvordan dere som har avstandsforhold i flere måneder klarer det. Jeg synes en uke uten Aleks er forferdelig, og tre uker borte fra hverandre var på grensen. Jeg har så mye respekt for dere som klarer det, for det kan umulig være lett. Jeg får ofte spørsmål om tips til hvordan man skal klare avstandsforhold, og jeg har noen enkle tips. 

♡ Facetime MYE! Om det er noe dere vil ringe og si, så facetime. Da blir det mer personlig, og man får sett hverandre mens man snakker. Jeg skal love dere at facetime har hjulpet meg mye de gangene jeg har savnet han som mest. Aleksander og jeg facetimer også hver kveld, og det synes jeg er veldig koselig. Da legger man seg på en måte sammen, selvom man ikke er med hverandre. 

♡ Send meldinger til hverandre. Oppdater hverandre på hva dere gjør, hvordan dagen har vært og andre ting. Det er viktig å snakke sammen de gangene man er fra hverandre også. Vi sender mye meldinger, og det gjør at savnet blir litt mindre. 

♡ En fin melding. Send en fin melding i blant, for det betyr så mye. Fortell at du savner kjæresten din, at du elsker/ er glad i personen, eller et fint kompliment. Meldinger som det lyser hvertfall opp dagene der jeg helst vil være med han. 

Andre tips enn det har jeg faktisk ikke. Det er ganske begrenset hva man får gjort når man er langt fra hverandre. Dette hjelper hvertfall meg mye, og jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten facetime. Jeg skulle selvfølgelig ønske at vi bodde nærmere hverandre, men det får vi ikke gjort så mye med. Derfor er det viktig for oss at vi viser at vi er der, selvom vi ikke er det fysisk. Avstandsforhold er kjipt, men herregud så deilig det er når man ser hverandre igjen. Det er viktig å savne hverandre litt også, og det får vi med avstandsforhold virkelig kjenne på. Jeg tror det er mye positivt med avstandsforhold også, og jeg tror det har vært med på å gjøre vårt forhold sterkere! 

Hei, kjære hater!

Du som klikker deg inn på bloggen min hver eneste dag, og som alltid legger igjen en kommentar. I dag tenkte jeg å dedikere et innlegg til deg. Du er jo tross alt en av mine trofaste lesere, en av de som virkelig besøker bloggen min hver eneste dag. Hver gang du kommenterer skjønner jeg med en gang at det er deg. Hvor sykt er ikke det? Jeg kjenner igjen en bloggleser kun på skrivemåten. Jeg sjekker alltid over ip- adressen også, og jeg har selvfølgelig rett. For ja, jeg kjenner igjen ip- adressen din nå. De ti tallene som faktisk har lagret seg i hodet mitt, og som jeg snart kan helt utenatt. Jeg husker til og med flere av kommentarene du har lagt igjen. Det har ikke vært få av de, men jeg husker de fleste. Du vet de kommentarene som skiller seg litt ut? Ja, det er dine kommentarer.

Kanskje jeg har møtt deg før? Kanskje du til og med er en av de som kom bort til meg i forrige uke og spurte om et bilde? Hvem vet, for du virker jo besatt. Besatt av meg, hva jeg gjør og ikke minst hva jeg skriver. Ganske sykt å tenke på at jeg kanskje har gått forbi deg, for jeg vet jo hvilken by du kommer fra- men det ville vel kanskje vært perfekt for deg? Da kunne du kanskje lagt igjen noen flere kommentarer her på bloggen min. Du er en trofast leser selvom du hater meg. Eller gjør du virkelig det? 

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

De siste månedene har du lagt igjen over hundre stygge kommentarer på min blogg. Kommentarer som “Aleksander hadde ikke brydd seg om du ble påkjørt”, “Du har store lår”, “Om du og Aleksander får barn synes jeg synd på ungen. Det er din skyld at den blir stygg”, “Aleksander fortjener en mye penere jente enn deg” og listen fortsetter. Du har skrevet enda drøyere kommentarer, men akkurat de vil jeg ikke skrive på denne bloggen. Jeg tar meg ikke nær av kommentarene dine, selvom det er kanskje det du ønsker. Derimot blir jeg bekymret for deg. Altså, går det bra meg deg? Du trykker deg inn på min blogg hver eneste dag for å legge igjen en stygg kommentar. Jeg mener, dette er ikke normalt. Jeg synes synd på deg, og jeg skulle gjerne fått snakket med deg- og ikke minst hjulpet deg om du trenger det. 

Jeg tror ikke du er en dårlig person, men jeg tror du har det vanskelig. Og det er greit. Det er greit at du lar det gå utover meg, for heldigvis klarer jeg å skjønne at det ikke er meg det er synd på her. Jeg får helt oppriktig vondt av deg. Jeg tror heller ikke du hater meg så mye som du gir uttrykk for. Jeg har da ikke gjort deg noe? Hvis du hater meg så mye, men fortsatt klikker deg inn på bloggen min hver dag. Da klarer jeg faktisk ikke å tro på at du hater meg så mye som du påstår. Jeg klarer bare ikke forstå hvorfor du da vil bruke så mye av tiden din på meg, om du misliker meg så mye. 

Så til min kjære hater:

Nå har vi kommet til det punktet i oppholdet hvor jeg begynner å savne folk hjemme skikkelig. Jeg savner vennene mine og familien så alt for mye nå. Det er lenge å være borte fra folk man ser daglig i to måneder. Det var vel på denne tiden i fjor også at jeg begynte å savne folk hjemme, og jeg husker hvor vanskelig det var til tider. Noe som er veldig annerledes fra i fjor er at det har kommet en ny person inn i livet mitt som jeg nå savner ekstremt mye. Nemlig lille Cornelia♡ Lillesøsteren min som jeg er så glad i, og som jeg gleder meg skikkelig til å se igjen. Hun har nok vokst mye på de månedene jeg har vært borte, men jeg håper ikke hun har blitt alt for stor. 

Jeg er helt sikker på at jeg kommer til å være så overbeskyttende over den lille jenta. Spesielt når hun skal begynne i barnehage eller på skolen. Ingen skal få være slemme mot henne, og om de er kommer jeg til å bli så forbanna. Jeg kommer aldri til å tillate at noen skal gjøre henne vondt. Jeg kommer alltid til å beskytte henne, og jeg kommer alltid til å være der for henne. Selvom aldersforskjellen er stor kommer ikke det til å være noe hinder. Jeg skal være den kule storesøstra som en dag lærer henne om sminke, snakker om gutter, er med henne på shopping og den dagen hun blir så stor at hun skal ut på byen skal jeg være med. Selvom jeg da er 40 år skal jeg løpe etter å passe på. 

Jeg trodde aldri jeg skulle bli storesøster i en alder av 21, men herregud så glad jeg er for det. Det er sykt hvor mye glede en liten baby kan gi, selvom hun ikke en gang kan snakke. Jeg savner å ha Cornelia i fanget mitt og snakke med henne. Når hun ser på meg og smiler, mens hun selv prøver å få ut noen ord. Det er så koselig, og jeg savner det så mye. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Lille bolla mi som jeg gleder meg så mye å se vokse opp, og som jeg gleder meg til å følge med på. Jeg gleder meg til å høre dine første ord, og jeg gleder meg til du skal løpe rundt. Du smiler og ler allerede mye, og jeg er helt sikker på at du kommer til å bli en skikkelig solstråle. Storesøster skal alltid passe på deg♡ Det blir så godt å se deg igjen, og jeg kan ikke vente til vi skal ligge sånn som på bildet over her igjen. Så skal jeg snakke med deg, le når du prøver å snakke, smile når du smiler og nusse masse på deg. Verdens fineste lille jente♡ 

Hei dere! 

For ett år siden da jeg møtte Aleks så virket han som verdens gladeste gutt. Det virket som at han hadde null bekymringer, og han smilte og lo hele tiden. Vi snakket sammen hver dag, og det virket ikke som at det var noe som plagde Aleksander. Han var bare tullete. En kveld da vi delte seng inne på Paradise Hotel begynte vi å åpne oss mer opp for hverandre. Vi fortalte hverandre om personlige ting, og plutselig fortalte Aleks meg noe jeg aldri hadde sett komme. Han slet med angst. Jeg kunne litt om angst, men ikke så alt for mye. Han fortalte meg hvordan det føltes for han, og jeg fulgte nøye med. Jeg husker ikke ordrett hva han sa, så derfor spurte jeg han nå igjen. Hvordan fungerer angsten din?

Han svarer: Det kjennes ut som en klump i halsen, men det er ikke en klump. Det er musklene mine som strammer seg i halsen, og det føles ut som at jeg ikke får puste. Hver gang klumpen kommer i halsen føler jeg at jeg ikke får puste, og jeg tror jeg skal dø. Angsten kommer for eksempel når jeg skal fly. Den kommer når jeg ikke har kontroll selv, og jeg får angst for at angsten skal komme. Jeg er redd for at jeg skal få angsten et sted der jeg er sperret inne, og at jeg ikke kan komme meg bort fra folk. Når jeg for eksempel er på et fly, er jeg redd for at angsten skal komme. Jeg er redd for at jeg skal holde på å dø av den, og at jeg ikke kommer meg til et sykehus og får hjelp. Jeg er redd for at jeg skal dø av angsten, selvom ingen har gjort det. Jeg vet at jeg ikke kommer til å dø, men den følelsen jeg får inni meg får meg til å tro det. Det er ikke en god følelse. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg får vondt når han forteller meg om det, for jeg vil ikke at han skal føle det sånn. Aleksander og jeg har pratet mye om dette, og han ville at jeg skulle være åpen om dette på bloggen min. Det er ikke mange gutter man får høre om at har angst. Jeg vet det finnes en haug av gutter der ute som sliter med angst, men at de er redd for å fortelle det.

Jeg var redd for å si noe feil til Aleksander i starten, for hvordan skal man snakke med et menneske som har angst om angsten? Jeg prøver å fortelle Aleks at dette sitter i hodet hans, og den klumpen finnes ikke. Han var overbevist en lenger periode om at han hadde en stor klump i halsen. Den klumpen vokste seg større når angsten kom. Jeg prøver å fortelle han at angsten ikke kommer til å drepe han, men for han føles det sånn. Han tror at angsten kan ta livet av han. Jeg vet at fly er det som trigger angsten til Aleks mest, og derfor er det ikke kult for meg heller når vi skal fly. Jeg er redd for han, og jeg vet at når angsten kommer til Aleks er det forferdelig. Derfor var det ikke kult for noen av oss da vi måtte fly hver for oss til Mexico.

Aleks sin flytur til Mexico holdt nesten ikke på å skje. Til dere som har sett videoen hans på Youtube om å fly med angst (dere finner den HER) virket det som at det gikk helt fint. Sannheten er at han nesten ikke gikk på flyet. Den flyturen var mye verre enn hva det ser ut som på videoen. Det er skummelt hvor mye folk klarer å skjule angsten sin. Jeg er helt sikker på at jeg møter flere mennesker hver dag som sliter med angst, men at de skjuler det. Aleks skjuler angsten sin, og han er ikke den eneste. 

Jeg er glad for at Aleks var åpen med meg om dette. Om ikke hadde det vært vanskelig for meg å forstå han, og jeg hadde kanskje fått han til å gjøre ting han ikke vil. Nå derimot vet jeg, og om Aleks kjenner klumpen i halsen sier han ifra. Jeg håper folk som sliter med dette forteller det til noen, for det har gjort ting mye lettere for oss. Det er lettere for meg å forstå han, og jeg vet bedre hvordan jeg skal snakke med han om det skjer. 

Jeg synes det er bra at Aleks vil være åpen om angsten sin, og jeg håper gutter som sliter med det ikke synes det er flaut. Angst er ikke flaut, og flere enn man tror sliter med det. Snakk med noen du stoler på, eller søk om hjelp. Etter ett år med Aleksander vet jeg hvor fælt det kan være, og man skal ikke skammes over det. 

Hey!

Jeg føler folk trykker seg selv alt for mye ned i blant, og for meg virker det som at enkelte aldri blir fornøyd med seg selv. Jeg klarer ikke skjønne hvorfor, for alle må vel ha noe de er fornøyd over med seg selv? Folk nå til dags klarer ikke å komme på hva de er stolt over med seg selv, eller hva de liker best. Er ikke det litt sykt? Jeg vil nå at så mange som mulig som leser dette innlegget forteller meg minst en ting de er stolt over med seg selv. Det kan være alt fra å ha fått en bra karakter på en prøve, til det å skulle ha hjulpet en gammel dame over veien. 

Dette er jeg stolt av

Fornøyd med kroppen min- I dagens samfunn er ikke dette lov å si, men vet dere hva? Jeg elsker kroppen min. Jeg liker den akkurat som den er, og hadde jeg vært misfornøyd hadde jeg trent. Her om dagen fikk jeg en kommentar om at bena mine er like tjukke øverst og nederst, men hva så? Det er sånn kroppen min er, og jeg har lært meg å godta den. Jeg er glad for at jeg kan hoppe rundt i bikini, og ikke bry meg om rumpa disser. 

Takle hat- Jeg er stolt av meg selv som klarer å overse kjipe mennesker på nett. Jeg har lært meg at disse menneskene har det ikke bra med seg selv, og det er faktisk synd på de. Jeg håper disse menneskene får litt vett opp i hodet sitt, og jeg skulle gjerne lånt bort noen hjerneceller til alle dere nett- troll. Jeg er også utrolig stolt over meg selv som aldri har skrevet en negativ kommentar til noen over nett. Det er så ukult som man kan få det. 

Vant Paradise Hotel- Ja, det at jeg vant er jeg stolt over. Det var dager inne på hotellet jeg ville sende meg selv hjem. Jeg var lei, jeg savnet folk og jeg bare gråt. Likevel tok jeg meg sammen, og innstilte hjernen min på at jeg skulle vinne hele greia. Jeg er stolt over at jeg kjempet videre der inne, selvom ting virket helt umulig til tider. Om man bestemmer seg for noe, da får man det som regel til. 

At jeg har denne bloggen- Jeg er stolt over meg selv for at jeg har klart å lage min egen arbeidsplass, og at jeg har laget noe som jeg elsker å drive med. Jeg har oppnådd mål som jeg aldri hadde sett for meg, og jeg har fått muligheter jeg bare kunne drømt om tidligere. I løpet av under ett år som blogger har jeg vært semifinalist i Vixen Influencer Award, jeg har blitt nominert til årets influecer hos Se og Hør, jeg har fått en stor mulighet som jeg dessverre måtte takke nei til, og mye mer. Jeg har fått oppleve så mye bra gjennom denne bloggen, og jeg er stolt over å ha fått til alt dette selv. 

Slemme jenter- Dette har jeg fortalt litt om før, men jeg hadde ikke en god opplevelse det første året på videregående. Jentene var virkelig slemme mot meg. Jeg er stolt over meg selv at jeg kom meg gjennom akkurat det der, for jenter kan være helt forferdelig slemme mot hverandre til tider. Selvom jeg følte alle var i mot meg gjorde jeg det beste ut av det. Jeg vet hva de ville oppnå med å være fæle, og heldigvis gjorde jeg det motsatte av det de ville. Hadde jeg gitt etter hadde jeg nok ikke drevet med denne bloggen i dag. Den dag i dag spør jeg alltid om burger uten sylteagurk når jeg bestiller mat hos de bak kassa på Mc’Donalds. Haha, neida jeg bare tuller.

Sterk personlighet- Jeg er stolt over at jeg har bygd meg opp en så sterk personlighet som det jeg har. Jeg lar meg sjeldent kontrolleres, og jeg vet alltid hva som er riktig for meg. Om noen prøver å påvirke mine valg hører jeg sjeldent på dem. Jeg går mine egne veier, og jeg tar sjanser. Jeg vil heller angre på noe jeg har gjort, enn å angre på at jeg aldri gjorde det. Jeg er stolt over at jeg er den personen jeg er, og det er det jeg er mest stolt av. Det som har vært dritt i livet har kun gjort meg sterkere, og jeg elsker det! 

Så, hva er dere mest stolt over med dere selv? Dere kan være anonyme, så fortell meg akkurat hva du mener♡