Å FORLATE ALEKSANDER

Hei dere!

Uff, dette innlegget tror jeg blir vanskelig for meg å skrive. Jeg har nå sagt hade til Aleksander, og nå vet jeg ikke når jeg skal se han igjen. Er det om en uke? To uker? Fem uker? Jeg har ingen anelse, og den tanken gjør meg kvalm. Ikke nok med at vi ikke skal møtes på disse ukene, for vi skal heller ikke snakke sammen. Null kontakt, og jeg vet at det blir vanskelig. Jeg har aldri gått en dag uten å snakke med Aleksander, og nå skal vi ikke snakke på flere dager- eller uker. Det eneste som gjorde meg usikker på å takke ja til Farmen var Aleksander. Jeg tok en snakk med han, og han fortalte meg at dette kunne jeg ikke gå glipp av. Dette er noen uker av livet mitt, og Aleksander kan jeg være med hver dag ellers. 

Så, hvordan var det å si hade til Aleksander? HELT FORFERDELIG. Han kjørte meg til hotellet jeg bor på nå, og jeg gråt i det vi stoppet bilen. Han fulgte meg opp på rommet, og han fikk være med meg i en halvtime. Jeg gråt masse, men jeg fikk også sagt ordentlig hade og nusset masse på han. Etter en halvtime ble han hentet ut fra rommet, og da han gikk begynte jeg å gråte som bare det. Han sendte meg en melding, og ba meg se ut av vinduet. Da jeg så han satt i bilen, og jeg visste at det er lenge til jeg får se han igjen- da gråt jeg enda mer. Jeg gråter faktisk nå også, nå når jeg skriver dette innlegget. Jeg synes det er helt fælt å ikke skulle ha kontakt med han. Hvertfall, da han kjørte avgårde følte jeg meg helt tom. Det føltes nesten som at vi hadde gjort det slutt, og jeg måtte bare legge meg ned på sengen. Å gråte enda litt til.. 

Jeg klarer ikke skjønne hvordan jeg skal klare meg uten den gutten så lenge, for han er en så viktig del av hverdagen min. Dette blir en sinnsykt stor utfordring for meg, og jeg tror noe av det vanskeligste inne på gården blir savnet etter Aleksander. Vi har aldri vært lenge borte fra hverandre, og de gangene vi har vært fra hverandre har vi facetimet MYE. Dette blir helt klart noen skikkelig tøffe uker, men herregud for en opplevelse. Jeg får sett Aleksander snart igjen, og disse ukene må jeg bare nyte. Dette er noe jeg får oppleve en gang i livet, og jeg håper ikke savnet tar overhånd. 

 

29 kommentarer

Siste innlegg