Hei dere!
Nå skal jeg ha en liten storytime, rett og slett fordi jeg ikke aner hva jeg skal blogge om i dag. Det er ikke så lett å blogge om hverdagen når alt jeg gjør er hemmelig, men jeg prøver. Nå skal jeg hvertfall fortelle dere om da jeg hadde søvnparalyse, noe som er det ekleste jeg noensinne har opplevd.
For å forklare det veldig enkelt, så er søvnparalyse når hjernen våkner fra søvn, mens kroppen fortsatt sover. Man er derfor lysvåken, men kroppen er helt umulig å bevege. I gjennomsnitt opplever som regel alle dette to ganger i livet. Jeg hadde lest mye om dette før det skjedde meg, og jeg synes det hørtes spennende ut. Jeg hadde søkt mye på hvordan man kunne styre sine egne drømmer, og hvordan man selv kunne komme inn i en paralyse. Mange mennesker klarer dette, og det synes jeg var skikkelig kult.
Dette skjedde samme dagen som jeg hadde en stalker på døren, dere kan lese om det HER. Etter politiet hadde vært hos meg var jeg helt utslitt, så jeg bestemte meg for å sove igjen. Jeg sovnet, men etter noe som føltes ut som fem minutter våknet jeg igjen. Jeg skulle sjekke telefonen min, men jeg klarte ikke løfte armen. Plutselig hørte jeg fotspor i stuen, og jeg fikk helt panikk i og med at det hadde stått en fyr på døren min noen timer før. Jeg skulle til å rope ut i stuen, men jeg fikk ikke frem et eneste ord.
Fra rommet mitt kan man se ut i stuen, og plutselig så jeg noen ekle menneskelignende vesner klatre inn gjennom vinduet mitt. Jeg tenkte først at nå må det ha klikket for meg, for jeg var helt klar i tankene. Jeg prøvde fortsatt å bevege meg, men det var helt umulig. Da gikk det opp for meg at dette var en søvnparalyse. Jeg tenkte derfor at jeg må holde øynene igjen, slik at jeg ikke ser noe rundt meg. Om man ikke klarer å styre disse paralysene kan man se helt syke ting, og det ville jeg ikke. Jeg holdt øynene igjen, men likevel hørte jeg fotspor og stemmer ute i stuen. Jeg tenkte derfor at jeg kanskje skulle klare å styre denne paralysen, men der tok jeg veldig feil.
Jeg åpnet øynene, og plutselig ser jeg en mann sitte på sengekanten min. Jeg har aldri vært så redd før i hele mitt liv, og jeg prøvde å skrike. Jeg fikk ikke frem en eneste lyd, og jeg var helt sikker på at jeg skulle dø. Så ille var det. Jeg prøvde flere ganger å få tak i telefonen min som lå 20cm fra meg, men kroppen min var helt stivnet. Jeg lukket øynene igjen, men lydene var der fortsatt. Da jeg åpnet øynene igjen var det en dame i rød kjole som hoppet opp og ned, og hun fløy i luften. Det eneste jeg tenkte på var at jeg skulle holde meg rolig, og ikke freake helt ut. Og da skjedde det verste..
Denne damen kom plutselig flyvende bort over meg og satte seg på magen min. Deretter tok hun hendene på halsen min og klemte til. Jeg klarte plutselig ikke å puste uansett hvor hardt jeg prøvde. Jeg klarte ikke løfte armene for å dytte henne bort, så jeg lå der egentlig bare og ventet på å bli kvelt i hjel. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har vært så redd før. Det føltes ut som at denne damen satt over meg i ti minutter og prøvde å kvele meg. Mannen som satt på sengekanten satt bare og så på. Jeg prøvde å skrike selvom jeg ikke klarte det, og jeg kjente at pusten ble tungere og tungere.
Plutselig våknet kroppen min, og da kom jeg til meg selv. Da jeg våknet ordentlig hylgråt jeg, og ringte bestemor med en gang. Bestefar kom og hentet meg, og da jeg kom dit fortalte jeg hva som hadde skjedd. Bestemor trodde det hadde klikket for meg, så etterhvert måtte jeg begynne å søke opp dette for henne slik at hun skulle se at dette faktisk gikk an. Da leste jeg også at flere opplever å bli kvelt i en søvnparalyse, noe som er sykt ekkelt. Jeg leste masse om det, så dokumentarer og filmer. På kvelden skulle jeg på jobb på utestedet jeg jobbet på, men jeg måtte bare dra så fort jeg kom. Jeg var kjemperedd og jeg hadde nesten litt angst over det hele. Jeg sov heller ikke hjemme på flere dager, for jeg var redd for at det skulle skje igjen.
Jeg er enda redd den dag i dag for at noe lignende skal skje igjen. I sta da jeg tok en powernap drømte jeg faktisk at jeg hadde en søvnparalyse. Eller jeg vet ikke om jeg drømte det, eller om det faktisk skjedde. Det var ikke like ille som sist, men det var fortsatt ubehagelig. Jeg håper jeg aldri opplever det igjen, og om jeg gjør håper jeg at jeg kan kontrollere den. Mange vil nok tro det har klikket for meg etter jeg forteller dette, men søk det opp. Det er ikke så unormalt, og flere opplever dette uten å vite hva det er. Heldigvis skjønte jeg hva det var.
Er det noen av dere som har opplevd søvnparalyse, eller som faktisk klarer å styre det her?