Søvnparalyse- Jeg ble kvelt i søvne

 Processed with VSCO with b5 preset

Hei dere!

Nå skal jeg ha en liten storytime, rett og slett fordi jeg ikke aner hva jeg skal blogge om i dag. Det er ikke så lett å blogge om hverdagen når alt jeg gjør er hemmelig, men jeg prøver. Nå skal jeg hvertfall fortelle dere om da jeg hadde søvnparalyse, noe som er det ekleste jeg noensinne har opplevd.

For å forklare det veldig enkelt, så er søvnparalyse når hjernen våkner fra søvn, mens kroppen fortsatt sover. Man er derfor lysvåken, men kroppen er helt umulig å bevege. I gjennomsnitt opplever som regel alle dette to ganger i livet. Jeg hadde lest mye om dette før det skjedde meg, og jeg synes det hørtes spennende ut. Jeg hadde søkt mye på hvordan man kunne styre sine egne drømmer, og hvordan man selv kunne komme inn i en paralyse. Mange mennesker klarer dette, og det synes jeg var skikkelig kult. 

Dette skjedde samme dagen som jeg hadde en stalker på døren, dere kan lese om det HER. Etter politiet hadde vært hos meg var jeg helt utslitt, så jeg bestemte meg for å sove igjen. Jeg sovnet, men etter noe som føltes ut som fem minutter våknet jeg igjen. Jeg skulle sjekke telefonen min, men jeg klarte ikke løfte armen. Plutselig hørte jeg fotspor i stuen, og jeg fikk helt panikk i og med at det hadde stått en fyr på døren min noen timer før. Jeg skulle til å rope ut i stuen, men jeg fikk ikke frem et eneste ord. 

Fra rommet mitt kan man se ut i stuen, og plutselig så jeg noen ekle menneskelignende vesner klatre inn gjennom vinduet mitt. Jeg tenkte først at nå må det ha klikket for meg, for jeg var helt klar i tankene. Jeg prøvde fortsatt å bevege meg, men det var helt umulig. Da gikk det opp for meg at dette var en søvnparalyse. Jeg tenkte derfor at jeg må holde øynene igjen, slik at jeg ikke ser noe rundt meg. Om man ikke klarer å styre disse paralysene kan man se helt syke ting, og det ville jeg ikke. Jeg holdt øynene igjen, men likevel hørte jeg fotspor og stemmer ute i stuen. Jeg tenkte derfor at jeg kanskje skulle klare å styre denne paralysen, men der tok jeg veldig feil. 

Jeg åpnet øynene, og plutselig ser jeg en mann sitte på sengekanten min. Jeg har aldri vært så redd før i hele mitt liv, og jeg prøvde å skrike. Jeg fikk ikke frem en eneste lyd, og jeg var helt sikker på at jeg skulle dø. Så ille var det. Jeg prøvde flere ganger å få tak i telefonen min som lå 20cm fra meg, men kroppen min var helt stivnet. Jeg lukket øynene igjen, men lydene var der fortsatt. Da jeg åpnet øynene igjen var det en dame i rød kjole som hoppet opp og ned, og hun fløy i luften. Det eneste jeg tenkte på var at jeg skulle holde meg rolig, og ikke freake helt ut. Og da skjedde det verste..

Denne damen kom plutselig flyvende bort over meg og satte seg på magen min. Deretter tok hun hendene på halsen min og klemte til. Jeg klarte plutselig ikke å puste uansett hvor hardt jeg prøvde. Jeg klarte ikke løfte armene for å dytte henne bort, så jeg lå der egentlig bare og ventet på å bli kvelt i hjel. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har vært så redd før. Det føltes ut som at denne damen satt over meg i ti minutter og prøvde å kvele meg. Mannen som satt på sengekanten satt bare og så på. Jeg prøvde å skrike selvom jeg ikke klarte det, og jeg kjente at pusten ble tungere og tungere. 

Plutselig våknet kroppen min, og da kom jeg til meg selv. Da jeg våknet ordentlig hylgråt jeg, og ringte bestemor med en gang. Bestefar kom og hentet meg, og da jeg kom dit fortalte jeg hva som hadde skjedd. Bestemor trodde det hadde klikket for meg, så etterhvert måtte jeg begynne å søke opp dette for henne slik at hun skulle se at dette faktisk gikk an. Da leste jeg også at flere opplever å bli kvelt i en søvnparalyse, noe som er sykt ekkelt. Jeg leste masse om det, så dokumentarer og filmer. På kvelden skulle jeg på jobb på utestedet jeg jobbet på, men jeg måtte bare dra så fort jeg kom. Jeg var kjemperedd og jeg hadde nesten litt angst over det hele. Jeg sov heller ikke hjemme på flere dager, for jeg var redd for at det skulle skje igjen.

Jeg er enda redd den dag i dag for at noe lignende skal skje igjen. I sta da jeg tok en powernap drømte jeg faktisk at jeg hadde en søvnparalyse. Eller jeg vet ikke om jeg drømte det, eller om det faktisk skjedde. Det var ikke like ille som sist, men det var fortsatt ubehagelig. Jeg håper jeg aldri opplever det igjen, og om jeg gjør håper jeg at jeg kan kontrollere den. Mange vil nok tro det har klikket for meg etter jeg forteller dette, men søk det opp. Det er ikke så unormalt, og flere opplever dette uten å vite hva det er. Heldigvis skjønte jeg hva det var.

Er det noen av dere som har opplevd søvnparalyse, eller som faktisk klarer å styre det her? 

STORYTIME- HAN LAGDE EN FALSK BRUKER AV MEG FOR Å MOTTA NAKENBILDER AV GUTTER

Hei dere!

Nå tenkte jeg å komme med en ny storytime, og denne gangen skal jeg fortelle om en skikkelig ekkel opplevelse. Jeg vil ikke dele all info, men jeg skal fortelle dere om mesteparten. 

Dette skjedde da jeg skulle konfirmere meg. Jeg var 14/15 år gammel, og skulle konfirmere meg i kirken. Jeg var som alle andre ganske spent på konfirmasjonstiden, og ikke minst gledet jeg meg til selve dagen jeg skulle konfirmeres på. Første møtet i kirken ble jeg kjent med en gutt som var en av lederne. Han var noen år eldre enn meg og han var veldig hyggelig. Jeg var en del med han fordi jeg nesten synes litt synd på han. Jeg vet det er litt slemt å skrive, men det gjorde jeg. Jeg har alltid vært en person som ikke vil at folk skal sitte alene, og jeg har alltid brydd meg om disse menneskene. Jeg var derfor en del med denne gutten i kirken, og jeg ble også invitert i bursdagen hans. Vi fikk god kontakt, men som venner. Han likte gutter, så det var ikke noe romantikk i bildet. 

En dag oppdaget jeg en falsk profil av meg på Facebook. Denne profilen fant jeg også på Instagram og Kik. Jeg synes selvfølgelig det var veldig ubehagelig, så jeg sendte en melding til denne falske brukeren og spurte om personen som eide den kunne slette den. Etter noen timer var profilen slettet. 

 Processed with VSCO with b5 preset

En ting jeg reagerte mye over på denne tiden var at jeg fikk en del bilder fra smågutter. Jeg fikk bilder av kjønnsorganet deres, og jeg kunne ikke skjønne hvorfor. Jeg svarte han ene gutten at jeg ikke ville ha slike bilder, og at han var alt for ung til å skulle sende sånt til meg. Han svarte da at jeg hadde bedt om disse bildene. Jeg begynte å lure, for jeg har da aldri bedt om et slikt bilde? Jeg fortalte han at han må ha blandet meg med en annen, og at jeg ikke ville ha flere bilder som det. 

Noen år senere startet jeg på videregående. En gutt i klassen min fortalte meg om en Facebookbruker med bilder av som hadde lagt han til. Jeg ba om å få se brukeren, og det var den samme som jeg hadde funnet noen år senere. Facebookprofilen fantes altså enda, men jeg fikk den ikke opp. Jeg fikk derfor panikk, i og med at denne profilen hadde eksistert så lenge. Jeg bestemte meg derfor da jeg kom hjem for å ta ordentlig tak i denne profilen. 

Jeg kom hjem og lånte Facebooken til broren min. Jeg søkte opp brukeren og stalket den. Stalket en bruker som utga seg for å være med, bare med et annet navn. Jeg skrollet nedover Facebookveggen til denne brukeren, og jeg fant helt syke statuser. Det var statuser om at denne personen ville ha sex og søkte gutter til dette. Det var merkelige statuser om at denne profilen ville ha kontakt med gutter, og ikke minst at denne personen konstant skrev om hvor seksuelt frustrert den var. 

 Processed with VSCO with b5 preset

Jeg bladde videre nedover og plutselig så jeg et kjent navn. Gutten som var en av lederne i kirken hadde skrevet på veggen til denne personen som utga seg for å være meg. Han hadde skrevet noe som “Hei! Hvordan går det med deg? Savner deg masse vennen<3”. Jeg reagerte veldig på dette, for han burde jo vite at denne personen brukte bilder av meg. Jeg sendte han derfor en melding og spurte om hvorfor han hadde gjort dette. Han forsvarte seg med at han ikke hadde skjønt at dette var bilder av meg, enda jeg og denne falske brukeren hadde samme profilbilde. Jeg spurte han derfor om han kjente denne personen, siden han skrev at han savnet henne. Han sa sa at han kun hadde snakket med henne over Facebook. 

Jeg synes alt dette var ekstremt merkelig, og bestemte meg for å sende en melding til denne falske brukeren på Kik. Kik var en app der man kunne chatte med hverandre, og jeg vet ikke om denne appen i det hele tatt eksisterer enda. Jeg lagde derfor en ny bruker på denne appen med broren min sitt navn. Jeg startet samtalen vanlig, og personen svarte. Jeg snakket vanlig med personen litt, før jeg bestemte meg at NÅ skal jeg finne ut av hvem dette er. Jeg skrev til personen at om ikke jeg fikk vite hvem som eide brukeren kom jeg til å anmelde. Etter noen minutter fikk jeg da tilsendt et navn som tydeligvis skulle være det ekte navnet til denne personen. Et guttenavn. Jeg søkte opp navnet på Facebook, og kom inn på en profil med 10 venner og ett profilbilde. Jeg så gjennom vennene til denne personen, og han som var lederen i kirken var en av vennene hans. 

Da begynte ting å gå opp for meg. Personen som eide denne falske brukeren var han som var en av lederne mine i kirken. Jeg fikk panikk, og ante ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg sendte en melding til han med en gang og forklarte at jeg skjønte at det var han som eide den. Det tok ikke lange tiden før han innrømte at det var han, og jeg merket jeg ble dårlig av tanken. Denne personen hadde da utgitt seg for å være meg i 4 år, og denne personen var en venn av meg. Jeg spurte hva han hadde brukt brukeren til, og etterhvert kom det frem at det var for å komme i kontakt med gutter. Jeg sjekket gjennom Facebookvennene til denne falske brukeren av meg, og de yngste var 13 år gamle. Han som var vennen min hadde altså utnyttet meg for å komme i kontakt med mindreårige gutter. 

 Processed with VSCO with b5 preset

Jeg vil egentlig ikke fortelle så mye mer enn dette, og jeg blir virkelig kvalm når jeg tenker tilbake på dette. Jeg skjønner ikke hvorfor han valgte å lage en slik bruker av meg, og jeg blir lei meg av tanken over guttene han hadde lurt. Jeg skulle gjerne fortalt dere absolutt alt rundt denne saken, men jeg velger å holde noe av det privat. Rett og slett fordi jeg ikke vil at all info skal ut. Det var etter jeg skrev om de falske brukerne i går at jeg begynte å huske tilbake på denne historien igjen. Jeg vil bare påpeke hvor alvorlig det kan være å lage falske brukere, og det er absolutt ikke greit. Uansett hvor lyst du har til å utgi deg for å være en annen, IKKE GJØR DET. Det kan få så alvorlige konsekvenser, og jeg håper dere forstår det. 

STORYTIME- Venninnen min kunne blødd ihjel hos meg

Hey!

Nok en storytime på bloggen, og denne gangen skal jeg fortelle om en ganske alvorlig hendelse. Jeg vil først og fremst bare anbefale dere som ikke er glad i blod og kniver om å klikke dere ut fra innlegget nå. Det har seg nemlig sånn at venninnen min ble skadet på et vors her hos meg, og det kunne endt så mye verre. Bildene er forresten ganske dårlige i og med at de er tatt på snap, og jeg har beskjært de ut fra en kollasj. 

Dette er forresten Amanda som det hele skjedde med. 

Det hele startet med at vi skulle ha jentevors. Vi hadde planlagt at på dette vorset skulle ingen gutter få lov til å komme, og for en gangs skyld skulle vi kun være jenter. Vi var derfor rundt ti jenter som samlet seg hjemme hos meg, vi hadde bord på et utested og dette kunne ikke bli noe annet enn en bra kveld. Vi hadde det kjempegøy hos meg, og alle var enig om at vi hadde savnet kun jenter på vors. Selvom jeg skal innrømme at det ble ti ganger så mye rot, mye mer høylytt, men ellers var det gøy. 

Vi danset, sang til russesanger og alle begynte å bli ganske fulle. Etter en stund sier venninnen min Amanda at hun skal vise oss en dans. Amanda starter dansen og hopper på en veldig merkelig måte bortover gulvet. Etter litt skulle hun plutselig begynne å hoppe bakover, og det var da det gikk galt. Noen minutter tidligere hadde jeg hentet noen glass i oppvaskmaskinen og glemt å lukke den igjen. Hun hopper bakover og plutselig faller hun bakover over oppvaskmaskinen. Hun reiser seg fort opp igjen og fortsetter dansen. Plutselig hører jeg en annen venninne skrike “Amanda, du har en kniv ut fra låret”. Jeg så bort på Amanda, og etter det husker jeg ikke hva som skjedde. Jeg besvimte og ble liggende på gulvet ved badet, mens en venninne prøve å hjelpe meg. Alle de andre hjalp selvfølgelig Amanda som hadde lagt seg ned på gulvet med kniven i låret. 

Etter litt kom jeg tilbake til meg selv, og det var blod overalt på kjøkkengulvet. Hun ene venninnen min hadde dratt ut kniven fra låret hennes og noen prøvde å legge trykk på såret for å stoppe blødningen. Hun ene gikk ut for å ringe ambulansen, og da hun kom inn sa henne “De kommer nå, men vi skulle ikke ta ut kniven”. For sent.. Kniven var allerede ute av låret hennes, og jeg fikk jo helt panikk. Jeg tror jeg svimte av fem ganger, for jeg tåler virkelig ikke blod. I tillegg følte jeg at det var min feil, siden det var jeg som hadde latt oppvaskmaskinen stå åpen. 

Etter litt kom ambulansen, og jeg bestemte meg for å være med henne på legevakten. Jeg skjønner ikke nå hvorfor jeg, den mest pysete av alle ble med. Uansett, jeg ble med og både Amanda og jeg var ganske fulle. Jeg hylgråt, mens Amanda lå bak i ambulansen og skjønte ikke så mye. Vi kom oss på legevakten, og der ble hun sjekket med en gang. Etter litt for vi beskjed om at kniven kun var noen millimeter fra en hovedpulsåre, noe som vil si at om den hadde truffet der hadde Amanda mest sannsynlig blødd ihjel. På kjøkkengulvet mitt.. De sa at det var veldig flaks at hun andre venninnen vår som dro ut kniven ikke hadde kommet nær hovedpulsåren. Det var derfor de ville at vi skulle vente, slik at ambulansefolkene kunne ta den ut. Heldigvis hadde hun som dro den ut gjort det riktig, så alt hadde gått bra. Kniven hadde gått 7cm inn i låret til Amanda, noe som er utrolig langt inn. Amanda måtte sy flere sting, og hun måtte sove over på sykehuset. 

Etter denne hendelsen har vi blitt mye mer forsiktige. Jeg lar aldri kniver stå opp fra oppvaskmaskinen lenger (dette burde jeg skjønt da også). Jeg er så sinnsykt glad for at det gikk bra med Amanda, for det kunne gått så mye verre. Tenk om kniven hadde truffet noen millimeter lenger bort. Da hadde Amanda kanskje blødd ihjel. Det er helt sykt å tenke på, og jeg blir fortsatt dårlig når jeg tenker tilbake på den kvelden.. 

STORYTIME- Jeg holdt på å bli anmeldt for blotting..

Hei dere!

Nå som vi først har vært mye inne på kropp de siste dagene tenkte jeg å fortelle dere om da jeg nesten ble anmeldt for blotting. Dette skjedde da jeg så og si akkurat hadde flyttet inn i leiligheten min, og jeg hadde ikke skaffet meg persienner enda. Jeg har persienner nå bare så det er sagt, for jeg ville helst ikke bli anmeldt for blotting. Hehe!

Som sagt er jeg veldig glad i gå i undertøy eller naken hjemme. Jeg går som regel med truse da, men bh’en tar jeg av så fort jeg kommer inn døra (de gangene jeg har det på). Jeg er vel ikke alene om å synes bh er sinnsykt ubehagelig å gå med? Uff, jeg bruker det hvertfall så lite som mulig. Tilbake til historien. Jeg gikk som sagt mye i undertøy her hjemme, og det har jeg alltid gjort. Det var ikke sånn at jeg sto ved vinduet naken, men jeg kunne ofte gå rundt i undertøyet der. Jeg gikk aldri naken i leiligheten min på denne tiden, rett og slett fordi jeg ikke hadde persienner. 

Processed with VSCO with b1 preset

Plutselig en dag fikk pappa en telefon fra styret i borettslaget her. Det hadde seg sånn at de som bor rett over meg var veldig lei av å se meg halvnaken. De mente at deres datter på TO år hadde begynt å ta på seg selv fordi jeg gikk her i undertøy. Altså, HVA? En to år gammel jente burde ikke skjønt sånne ting, men jaja. Disse menneskene mente at de så meg halvnaken her hver dag, noe som ikke stemte. Og om de noen gang så meg halvnaken kan ikke det ha vært mer enn ti sekunder daglig. I tillegg så man ikke så godt gjennom vinduene mine. Jeg tror egentlig damen som bodde der kanskje hadde fersket mannen sin i å se på meg? Hehe, ikke vet jeg. 

Disse menneskene mente hvertfall at de skulle anmelde meg. Anmelde meg for å gå i undertøy i min egen leilighet. De sa det så ut som jeg spilte inn en pornofilm hos meg, haha!. Pappa og jeg ble derfor tatt inn på møte med han som er formann i styret her. Ja, det var ganske flaut å sitte der med pappa fordi jeg gikk rundt i undertøyet. 

På møte snakket de masse om at disse menneskene skulle anmelde meg, og de var bekymret for datteren sin. Jeg synes dette hørtes helt idiotisk ut, for da må det være noe feil med foreldrene spør du meg. Om en jente på to år tar på seg selv fordi jeg går i undertøyet er det noe som ikke helt stemmer. Igjen, hvilken to åring skjønner noe sånt? Pappa synes også dette hørtes helt idiotisk ut, heldigvis. Det var jo ikke akkurat en drømmesituasjon å sitte der med pappa og nesten bli anmeldt for blotting.. 

Processed with VSCO with b1 preset

Dagen etter satte vi opp persienner med en gang, og heldigvis slapp jeg å bli anmeldt for blotting. Jeg aner ikke om de anmeldte meg, men for all del kan de ha gjort det. Jeg tviler på om den saken hadde gått gjennom da, men hvem vet? Kanskje jeg egentlig hadde sittet inne nå fordi jeg gikk i undertøy i min egen leilighet? 

Håper dere likte denne storytimen også, og jeg har en haug til på lager. Haha, vi blogges♡

STORYTIME- Tatoveringen min

Hey!
Jeg ser det er veldig mange som har lyst på en storytime der jeg forteller om tatoveringen min. For dere som ikke vet det fra før av, så har jeg en prikk på håndleddet. Ja, du leste riktig. En prikk. Jeg tenkte derfor å fortelle dere hele historien bak denne prikken nå, for planen var ikke en prikk. 

Jeg tok denne prikken da jeg var 17/18 år gammel. Det hele startet med at venninnen min og jeg snakket om å ta en vennetatovering. Dette hadde vi snakket om en god stund, og vi hadde diskutert mye frem og tilbake om hva vi skulle ha for noe. Jeg er litt usikker på om vi kom frem til et hjerte eller en anker, men det var hvertfall planen. Venninnen min hadde et par tatoveringer fra før av, men jeg derimot hadde aldri tenkt tanken på en tatovering. Jeg ble hvertfall veldig giret opp da vi snakket om denne vennetatoveringen, og vi bestemte oss for at den skulle være på på siden av håndleddet. 

Processed with VSCO with s2 preset

Da vi kom til tatoveringsstudioet fikk jeg plutselig litt panikk. Jeg var usikker på om jeg ville gå med et hjerte eller et anker på hånden for resten av livet. Jeg har som nevn hundre ganger før også veldig nålskrekk, så jeg var ekstremt usikker på om jeg ville det. Jeg synes tatoveringer kan være kjempefint på andre, men jeg tror ikke jeg hadde kledd det. Ikke at den lille på håndleddet hadde gjort noe, men jeg var redd jeg bare ville ha fler og fler. Jeg tenkte mye frem og tilbake, men etter en stund bestemte jeg meg for å droppe tatoveringen. Jeg fant ut at tatoveringer ikke er noe for meg, og jeg var veldig redd for å angre. 

Likevel var jeg gira på en tatovering, men jeg ante jo ikke hva. Jeg ville ha en tatovering bare for å ha en, og jeg begynte å søke opp på nettet. Jeg ville ha denne tatoveringen mer gjemt enn på armen, slik at det var lett å skjule den. Jeg søkte masse på nettet, mens venninnen min ble tatovert. Etter en stund ga jeg opp, og sa til tatovøren at jeg bare skulle droppe det. Jeg fortalte at jeg ikke ville ta en random tatovering helt uten videre, og at jeg trengte litt mer tenketid før jeg gjorde dette. Så sa jeg på tull “Kan jeg ikke bare tatovere en prikk da?” Han begynte å le litt først, men så var han plutselig med på det. Jeg tenkte at et prikk er ikke noe man legger veldig godt merke til, og akkurat der og da ville jeg bare ha en tatovering. Om noen da spurte meg om jeg har tatovering kunne jeg jo bare vise frem prikken min. 

Processed with VSCO with s2 preset

Før jeg visste ordet av det satt jeg med en nål med blekk på håndleddet mitt, og prikken ble til. En bitteliten prikk på håndleddet. Haha! Jeg var kjempefornøyd da jeg gikk ut derfra, for endelig hadde jeg en tatovering. Venninnen min derimot var mest oppgitt over meg, for hun kunne ikke skjønne hva jeg skulle med en prikk. Jeg ville jo bare ha en tatovering, og i og med at jeg ikke klarte å bestemme meg var det et lett valg. Egentlig tullet jeg bare først med at han skulle tatovere en prikk på meg, men sånn ble det. 

Jeg postet så klart bilde med en gang på Instagram og Snapchat av den nye tatoveringen min, og jeg var så fornøyd helt til det tikket inn noen kommentarer. Det å tatovere prikker er tydeligvis noe folk som har sittet inne i fengsel gjør for å markere hvor mange år de har sittet der inne. Så ja, i følge min tatovering har jeg vært i fengsel i ett år. Jeg skal love dere at jeg angret i det sekundet disse kommentarene kom inn, men da var det ikke så mye å gjøre med det. 

Processed with VSCO with b1 preset

Nå en del år etterpå angrer jeg ikke, men det er nok fordi jeg glemmer at jeg har den. Når jeg derimot blir spurt om jeg har tatovering viser jeg den alltid stolt frem, for det er jo ganske morsomt at jeg kun har en liten prikk. Jeg tenker aldri over den lenger, og det er mange som bare tror det er en føflekk. 

 

 

Jeg bestilte 10 minigriser..

Hei dere!

I og med at dere synes det er morsomt med historier, så tenkte jeg nå å fortelle om en av mine fyllahistorier. Jeg skal innrømme at jeg våknet opp med tidenes fylleangst etter dette, men nå er det bare morsomt å tenke tilbake på.

Dette her skjedde i en periode jeg dro ekstremt mye ut på byen. Da snakker vi tre ganger i uken, og jeg var skikkelig partygirl. På denne tiden dro venninnene mine og jeg alltid ut på torsdager, for torsdager er den morsomste dagen å dra ut i oslo. Vi hadde garantert vært på Heidis den kvelden, for Heidis var virkelig mitt andre hjem på denne tiden. Da Heidis stengte bestemte Isabelle og jeg oss for å dra på Nach hos en kompis. Vi kom til nachet, og jeg mistet Isabelle. Jeg kjente ingen andre der, men etter litt ble jeg kjent med en fyr. Jeg spurte om jeg kunne låne macen hans, fordi jeg hadde så lyst til å se på hunder. Han dro frem macen, og jeg klikket meg inn på finn.

Processed with VSCO with s2 preset

Etter mye søking frem og tilbake fikk jeg opp noen minigriser. Da var jeg solgt! Disse grisene var så søte, og fulle meg tenkte at en minigris hadde vært perfekt! Jeg fikk derfor denne fyren til å hjelpe meg med å sende en mail til han som solgte disse grisene, og vi skrev den bra mailen. Etter jeg hadde trykket på send tenkte jeg ikke mer over det, og plutselig kom Isabelle. Etter litt dro vi hjem fra nachet. 

Dagen etter våkner jeg og åpner snapchat. Da hadde jeg fått en haug av snapper med “Haha, du tuller nå?”, “Du har ikke kjøpt deg en minigris?”. Det var da jeg fikk panikk. Da kom jeg på hva jeg hadde gjort kvelden før, og jeg sjekket mailen min med en gang. Der hadde jeg fått svar fra denne bonden, og han skrev at jeg bare kunne komme å hente grisene. Jeg klikket meg inn på annonsen igjen og der sto det at grisene måtte selges sammen. Jeg hadde da altså bestilt meg ti minigriser. Jeg fikk helt panikk og visste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg hadde jo ikke plass til ti minigriser hjemme hos meg. Minigriser blir jo ganske store etterhvert også, og jeg hadde aldri klart å ta meg av TI griser. Jeg måtte derfor sende en mail tilbake om at jeg måtte vente litt før jeg kjøpte disse. Da fikk jeg et raskt svar om at han ventet noen dalmatiner griser om noen uker, og at jeg kunne sette meg på liste til disse. Den mailen der svarte jeg ikke på for å si det sånn.. 

Processed with VSCO with s2 preset

Etter denne hendelsen har jeg aldri vært på finn etter å ha drukket igjen. Det var første og siste gang! Jeg skulle gjerne hatt en minigris, men ikke ti..