Søvnparalyse- Jeg ble kvelt i søvne

 Processed with VSCO with b5 preset

Hei dere!

Nå skal jeg ha en liten storytime, rett og slett fordi jeg ikke aner hva jeg skal blogge om i dag. Det er ikke så lett å blogge om hverdagen når alt jeg gjør er hemmelig, men jeg prøver. Nå skal jeg hvertfall fortelle dere om da jeg hadde søvnparalyse, noe som er det ekleste jeg noensinne har opplevd.

For å forklare det veldig enkelt, så er søvnparalyse når hjernen våkner fra søvn, mens kroppen fortsatt sover. Man er derfor lysvåken, men kroppen er helt umulig å bevege. I gjennomsnitt opplever som regel alle dette to ganger i livet. Jeg hadde lest mye om dette før det skjedde meg, og jeg synes det hørtes spennende ut. Jeg hadde søkt mye på hvordan man kunne styre sine egne drømmer, og hvordan man selv kunne komme inn i en paralyse. Mange mennesker klarer dette, og det synes jeg var skikkelig kult. 

Dette skjedde samme dagen som jeg hadde en stalker på døren, dere kan lese om det HER. Etter politiet hadde vært hos meg var jeg helt utslitt, så jeg bestemte meg for å sove igjen. Jeg sovnet, men etter noe som føltes ut som fem minutter våknet jeg igjen. Jeg skulle sjekke telefonen min, men jeg klarte ikke løfte armen. Plutselig hørte jeg fotspor i stuen, og jeg fikk helt panikk i og med at det hadde stått en fyr på døren min noen timer før. Jeg skulle til å rope ut i stuen, men jeg fikk ikke frem et eneste ord. 

Fra rommet mitt kan man se ut i stuen, og plutselig så jeg noen ekle menneskelignende vesner klatre inn gjennom vinduet mitt. Jeg tenkte først at nå må det ha klikket for meg, for jeg var helt klar i tankene. Jeg prøvde fortsatt å bevege meg, men det var helt umulig. Da gikk det opp for meg at dette var en søvnparalyse. Jeg tenkte derfor at jeg må holde øynene igjen, slik at jeg ikke ser noe rundt meg. Om man ikke klarer å styre disse paralysene kan man se helt syke ting, og det ville jeg ikke. Jeg holdt øynene igjen, men likevel hørte jeg fotspor og stemmer ute i stuen. Jeg tenkte derfor at jeg kanskje skulle klare å styre denne paralysen, men der tok jeg veldig feil. 

Jeg åpnet øynene, og plutselig ser jeg en mann sitte på sengekanten min. Jeg har aldri vært så redd før i hele mitt liv, og jeg prøvde å skrike. Jeg fikk ikke frem en eneste lyd, og jeg var helt sikker på at jeg skulle dø. Så ille var det. Jeg prøvde flere ganger å få tak i telefonen min som lå 20cm fra meg, men kroppen min var helt stivnet. Jeg lukket øynene igjen, men lydene var der fortsatt. Da jeg åpnet øynene igjen var det en dame i rød kjole som hoppet opp og ned, og hun fløy i luften. Det eneste jeg tenkte på var at jeg skulle holde meg rolig, og ikke freake helt ut. Og da skjedde det verste..

Denne damen kom plutselig flyvende bort over meg og satte seg på magen min. Deretter tok hun hendene på halsen min og klemte til. Jeg klarte plutselig ikke å puste uansett hvor hardt jeg prøvde. Jeg klarte ikke løfte armene for å dytte henne bort, så jeg lå der egentlig bare og ventet på å bli kvelt i hjel. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har vært så redd før. Det føltes ut som at denne damen satt over meg i ti minutter og prøvde å kvele meg. Mannen som satt på sengekanten satt bare og så på. Jeg prøvde å skrike selvom jeg ikke klarte det, og jeg kjente at pusten ble tungere og tungere. 

Plutselig våknet kroppen min, og da kom jeg til meg selv. Da jeg våknet ordentlig hylgråt jeg, og ringte bestemor med en gang. Bestefar kom og hentet meg, og da jeg kom dit fortalte jeg hva som hadde skjedd. Bestemor trodde det hadde klikket for meg, så etterhvert måtte jeg begynne å søke opp dette for henne slik at hun skulle se at dette faktisk gikk an. Da leste jeg også at flere opplever å bli kvelt i en søvnparalyse, noe som er sykt ekkelt. Jeg leste masse om det, så dokumentarer og filmer. På kvelden skulle jeg på jobb på utestedet jeg jobbet på, men jeg måtte bare dra så fort jeg kom. Jeg var kjemperedd og jeg hadde nesten litt angst over det hele. Jeg sov heller ikke hjemme på flere dager, for jeg var redd for at det skulle skje igjen.

Jeg er enda redd den dag i dag for at noe lignende skal skje igjen. I sta da jeg tok en powernap drømte jeg faktisk at jeg hadde en søvnparalyse. Eller jeg vet ikke om jeg drømte det, eller om det faktisk skjedde. Det var ikke like ille som sist, men det var fortsatt ubehagelig. Jeg håper jeg aldri opplever det igjen, og om jeg gjør håper jeg at jeg kan kontrollere den. Mange vil nok tro det har klikket for meg etter jeg forteller dette, men søk det opp. Det er ikke så unormalt, og flere opplever dette uten å vite hva det er. Heldigvis skjønte jeg hva det var.

Er det noen av dere som har opplevd søvnparalyse, eller som faktisk klarer å styre det her? 

45 kommentarer
    1. Hvorfor ringer du alltid besteforeldre, men ikke foreldrene? Vet ikke om jeg tror på historien, men hadde en lik opplevelse, men det var mange år siden. Jeg lå i sengen og jeg begynte å sveve opp fra sengen og mot gardinen lengst borte i rommet. Jeg kunne heller ikke bevege på meg og våknet ikke før jeg skrek. Dette er skikkelig ekkelt og man kan ikke forstille seg det før man har opplevd det selv. Jeg håper ikke jeg opplever noe slikt igjen. Forhåpentligis ikke du heller!

    2. Hei Martinegår det Ann og ikke få søvnparalyse i Det hele tatt?? Håper på svar men kan du ta screenshot og legge ut på historien din på insta fordi jeg ser det ikke hær

    3. Du er så pen❤️Håper ikke det skjer med deg igjen..men hvor ble av den dama med den røde kjolen..og hvor skjedde dette?

    4. Har opplevd noe liknende flere ganger. Opplever ofte at jeg sover også drømmer jeg at jeg er på et sted. Plutselig så klarer jeg ikke å bevege meg eller gjøre noe på de stedene jeg er på. Jeg bare ligger der helt til jeg våkner. Utrolig ekkelt og ikke kunne gjøre noe annet enn å ligge der å føle at du ikke får puste. Det og ikke kunne ha kontroll over kroppen er helt Jævli. Spesielt da jeg alltid havner i helt forskrudde posisjoner.
      Har aldri opplevd at jeg kan se rommet mitt eller åpne øynene irl.

    5. Har også hatt det et par ganger, men en skikkelig ekkel en gang for flere måneder siden, som du forklarte. Våknet opp og gråt lenge. For tiden har jeg ofte drømmer der jeg har søvnparalyse. Er kjempe ekkelt, og uansett hva jeg gjør for å komme meg ut av det, så går det ikke fordi det er en drøm.

    6. Hei!
      Jeg sliter selv med søvnparalyse.. og det er få ting som er verre. Jeg blir også livredd og må få noen til å berolige meg. Det er jo helt sykt at det går an. Jeg fikk et godt tips en gang.. men ikke alltid en klarer å benytte seg av det.. at hvis du teller baklengs ned fra 10, så vil det ikke føles som en evighet.. For det føles jo som det varer i timesvis, men forskning viser at det varer egentlig i Max et par minutt.
      Det er en dokumentar på Netflix om søvnparalyse som heter “the nightmare”.. jeg har ikke sett den selv enda.. men kan kanskje vær lærerikt.
      God jul 🙂

    7. Hei!
      Jeg sliter selv med søvnparalyse.. og det er få ting som er verre. Jeg blir også livredd og må få noen til å berolige meg. Det er jo helt sykt at det går an. Jeg fikk et godt tips en gang.. men ikke alltid en klarer å benytte seg av det.. at hvis du teller baklengs ned fra 10, så vil det ikke føles som en evighet.. For det føles jo som det varer i timesvis, men forskning viser at det varer egentlig i Max et par minutt.
      Det er en dokumentar på Netflix om søvnparalyse som heter “the nightmare”.. jeg har ikke sett den selv enda.. men kan kanskje vær lærerikt.
      God jul 🙂

    8. Går det an å ha en «koselig» søvnparalyse, så det ikke er noe skummelt, men noe kult og spennende? PS: elsker bloggen din!

    9. Jeg er en stor fan som gjerne ville stemme på deg som finalist, men på min mobil var du ikke et av alternativene desverre🤨😢vil gjerne stemme på deg da🤗🧡🧡

    10. Jeg har aldri hørt om noen som kan “styre” søvnparalysene sine, jeg tror du forveksler det med “lucid dreaming”. Har selv opplevd det flere ganger og det har alltid vært ute av min kontroll.

    11. Elsker deg! Klarer heller ikke stemme på deg! Vil alt det godt for deg! Har møtt deg før, men vil møte deg igjen! Jeg sender deg en dm på insta om snapchaten min! Så håper jeg du svarer meg! Det ville bli den beste dagen i livet mitt! Elsker deg masse

    12. Jeg har mistet telling på antall ganger jeg har opplevd søvnparalyse. Ser ikke ´´syner´´ heldigvis, men fortsatt bra ekkelt. Selv om jeg har opplevd det så mange ganger så får jeg dessverre ikke til å styre den direkte, men jeg prøver og tenke ´´prøv å beveg på hånden´´, så er det samtidig å prøve å holde roen. Tenker også at jeg kan prøve å sove videre for å se om kroppen våkner neste gang, som noen ganger fungerer og andre ganger ikke. Skjønner godt du synes er skummelt, så får håpe du ikke får flere anfall <3

    13. Har hatt søvnparalyse jeg og. Var egt ganske lik som din, men og forskjellig. Jeg er bare 14 år og flyttet nettopp rom, så jeg har ikke fått opp døren til rommet mitt. Jeg kan da speile gangen i 2 etasje i lampen min i taket. Jeg husket jeg våknet klokken 02.00 lå helt stille klarte ikke og bevege meg. Så ser jeg i døråpningen (eller der døren skulle være) en svart skikkelse komme mot meg. Dette vaf utrolig ubehagelig, jeg prøvde og skrike, men det kom ikke en lyd ut. Til slutt tok skikkelsen (skyggen) et grep i halsen min. Da jeg våknet begynte jeg og skrike, jeg skjekket klokken og da var den 03.45 neste dag så jeg og jeg hadde røde merker på halsen Min så jeg hadde altså kvelt meg selv i søvne med mine egne hender og sett for meg den skikkelsen.

    14. Nå ble jeg drit redd😨 Jeg tørr ikke å sove jeg nå😰 Ikke på grunn an deg assa men jeg er redd det kommer til å skje med meg😣 Tenk om det skjer i natt med meg😨
      Hilsen En vert skremt 12 åring😨😰

    15. Har opplevd søvnparalyse selv mange ganger, i en periode hver dag over en lengre periode. Det er helt utrolig ekkelt, man ser skikkelser i rommet som du tror skal ta deg. Og hører skritt har jeg også gjort, pluss stemmer. Alt du vil er og skrike og bevege deg men så får du det ikke til. Har selv våknet og begynt å gråte fordi det var så utrolig ubehagelig. Opplevde det igjen forrige uke etter et langt opphold, men nå er jeg såpass klar over hva som skjer i og med at jeg har opplevd det så mange ganger, at jeg klarte å kontrollere det og vekke meg selv! Jeg husker også at jeg søkte det opp på nettet og leste masse om det når det var på sitt verste for meg. Det var faktisk så ille en periode at jeg vurderte å oppsøke lege eller bli henvist til noen som kunne hjelpe meg med det. Håper du slipper å oppleve det igjen, og at om du gjør det så prøv å tenk at det ikke er ekte selv om det virker sånn!

    16. Jeg har også opplevd dette flere ganger. For meg skjer det oftest etter et mareritt. At jeg har mareritt, så “våkner” jeg fortsatt redd og så klarer jeg ikke å bevege meg eller skrike. Er så forferdelig skummelt!

    17. Jeg hadde det på barnerommet mitt hjemme hos foreldrene mine. Var vel kanskje 12/13 år, er litt uklart. Men ihvertfall så drømte jeg at hele soveromsdøra mi ble murt igjen med murstein og at det begynte å brenne.
      Jeg trodde jo at jeg drømte men er helt sikker på at jeg hadde søvnparalyse. Jeg var slik som du, jeg var våken men kunne ikke røre meg. Jeg prøve å rope så høyt som jeg bare kunne på mamma, men det kom ikke ut noe lyd og jeg trodde jeg kom til å dø av brann.
      Det verste av alt er at denne drømmen går igjen, men bare når jeg ligger på dette rommet – som er så sykt rart.
      Er og veldig fasinert over at man kan styre drømmer og hva de betyr, men denne drømmen skremte vettet av meg!

    18. Hei!
      Søvnparalyse har jeg hatt flere ganger, og det går i perioder. Jeg har lagt merke til at de kommer når jeg er ekstremt sliten. Jeg kan som regel nå kjenne at jeg kommer til å få en søvnparalyse, og dermed tvinger jeg meg selv til å vokne helt ved å sette meg opp og slå på lyset. Du vet den følelsen når du ligger i senga, føler deg sinnsykt utmattet og som om kroppen din er helt slapp og du vil bare sove. Det er da du må sette deg opp. For meg hjelper det også å ikke ligge på ryggen. Det som er litt merkelig er at mange med søvnparalyse opplever de samme tingene. Jeg har også opplevd lyden av fotskritt, en eldre dame som kveler meg og en mann i 40-50 årene som står i døråpningen og ser på meg. Utrolig skremmende. Det går an å tvinge seg selv til å vokne fra en søvnparalyse ved å kjempe i mot ved å tenke at det ikke er ekte og virkelig prøve å røre alle muskler i kroppen. Hjelper i alle fall for meg.

    19. Har ofte søvnparalyse, sover for det meste på siden mot veggen så når det kommer ser jeg egentlig ikke noe spessielt. Får ikke til å røre på meg, føler alltid ett nærvær av noe/noen bak meg(noe negativt/ondt), så kjennes det ut som om at noen legger seg oppå meg sånn at jeg ikke får puste. Helt jævelig, virker som om at det varer i evigheter. Sjer med meg viss jeg er veeeldig sliten eller powernapper

    20. Uff, jeg veit AKKURAT åssen du hadde det.. Altså, jeg har opplevd søvnparalyse så mange ganger! Det er så jævlig, og jeg hver gang jeg kommer til meg selv slår hjertet i hundre og jeg begynner alltid å gråte. Jeg har hatt dette i mange år, men fortsatt like skummelt og ubehagelig 🙁 Hvertfall den følelsen av at man føler seg helt hjelpesløs, og man tror alltid det er noen i leiligheten for å ta deg og du kan ikke gjøre no med det.. Nei uff, føler så med deg :/

    21. Jeg har søvnparalyse ofte, men to av de verste hendelsene fikk meg til å sove med TVen på i noen netter.
      1: Jeg la meg ganske tidlig, for jeg skulle på jobb dagen etter. Jeg hørte at døra til soverommet mitt åpna seg, og jeg er veldig var på sånne typer lyder når jeg er alene. Skapdørene til klesskapet mitt har speil, så det første jeg gjorde var å åpne øynene mine og se om jeg kunne se noen i refleksjonene fra speilene. Der sto det en lang, tynn dame og så på meg, med de ekleste øynene og smilet jeg har sett. Ingenting spesielt skjedde, men hun sto bare der og stirra meg rett inn i øynene.
      2: Jeg beveger meg sjelden i søvne, men når jeg gjør det så er det som regel at jeg bare ruller over på magen og pakker meg inn i dyna (er hvert fall det kjæresten min har fortalt meg). Jeg bråvåkna til at noen tok et fast grep rundt anklene mine og dro meg halvveis ut av senga. Halve kroppen min var utenfor sengekanten og den andre halvparten lå fortsatt på senga. Jeg klarte ikke å røre meg, og bak hodet mitt så kjente jeg en hånd som strøk meg langs etter nakken. Det gikk litt tid og samme dama fra den andre drømmen var tilbake, men denne gangen så hun ut som en klovn. Jeg har skikkelig klovnefobi, og når jeg våknet av drømmen så lå hele kroppen min og skalv, og jeg lå fortsatt med halve kroppen utenfor senga. Først trodde jeg at det var noen på rommet mitt siden jeg lå sånn jeg hadde «blitt lagt» i drømmen, og sjekka alle kriker og kroker – inkludert om dørene i huset var låst – for å forsikre meg om at det ikke var noen i huset. Senere samme dag la jeg merke til to typ fingermerke-formede blåmerker rundt venstre overarm og venstre ankel.

    22. Jeg syns veldig syn på deg som har opplevd noe så sykt skummelt. Jeg har ikke opplevd det selv men det var sikkert forferdelig😭❤️💋håper du aldri må oppleve det igjen:))☺️☺️Hilsen Liva

    23. Har opplevd noe lignende før… Det som skjedde var at jeg hørte mange lyder fra vinduet mitt. Jeg åpnet øynene og i vinduet var det fullt av ansikt som var trykket sammen. Plutselig ble ruten knust og alle kom inn. Det var spøkelser. De svevde rundt i rommet mitt og det virket som om de kranglet. Så oppdaget de meg og alle så på meg og noen begynte å snakke til meg. Jeg husker at jeg ikke kunne si noe og da ble de sinte. Før det gikk galt, våknet jeg heldigvis

    24. Jeg og har hatt en søvnparalyse. Det dom skjedde med meg var at når jeg drømte så var det en man i en jungel som gikk med bare blader rundt privatstedet og bladet på hodet. Han løp etter meg, så våknet hjernen min, jeg så rommet mitt og alt men da så jeg at denne mannen lå over meg. Jeg hadde lyst å skrike og dytte han vekk men jeg klarte ikke. Etter det hørte jeg en baby som skrek. Det var ingenting ved siden av meg men det var en baby som skrek rett inn i øret på meg. Altså min var ikke like ille som deg da men jeg vet at det er ekkelt😢

    25. Hvis hjernen er helt våken kan du ikke se sånne ting..? Høres ut som en drøm. Når hjernen er helt våken, og man er «klar i tankene» ser du ikke ting som ikke finnes. Med mindre du har en diagnose og hallusinerer eller har tatt hallisogener da.. men regner med at du ikke hadde rusa deg. Var nok bare en drøm

    26. Jeg har hatt søvnparalyse i 30 år og jeg er vel midt rammet i forhold til mange. Jeg føler det komme, kan ikke røre meg og føler det blir tungt og puste. Jeg prøver ofte og kjempe imot ved å vrikke på tærne (det funker av og til:) så jeg ser ingen skikkelser eller noe heldigvis. Jeg har lært meg å leve med det og det er ikke sånn kjempestor belastning i hverdagen.

    27. Det er utrolig dumt å skrive om sånne ting uten og gi noen forvarsel. Du har mange unge lesere og de kan lett bli redde.

    28. Har opplevd det en gang – og da ble jeg frelst! Jeg våknet og klarte ikke bevege meg. Det var en demon som lå i andre siden av sengen (har dobbelseng), med store svarte auer og et ekkelt stivt blikk…ble helt freaket ut…og demonen elsket at jeg var redd. Prøvde å skrike men ingenting hjalp! Han ville ta meg…men jeg sa inni meg (jesus, hjelp meg..) og et steeerkt lys kom! Ble helt blendet! Og en stemme som sa: ikke vær redd – og jeg fikk en frysning av lykkelighet i heile kroppen! Har aldri vært så glad! Smilte når jeg la meg igjen! Selv tenkt når folk he sagt sånn at det bare er vas, men det er det altså ikke!

    29. Det er sykt ekkelt! Har fått det mange ganger selv, men er en stund siden sist. Jeg nekter å åpne øynene/ se hver gang jeg får det. Er så livredd for å se ting.. Høres kanskje rart ut, men jeg prøver desperat å bevege tærene mine og da faller jeg ut av paralysen.

    30. Jeg har opplevd dette 3 ganger, de 2 første gangene skjedde når jeg var mye yngre men den siste gangen var den værste!
      Jeg våknet i drømmen og jeg så døren til rommet åpne seg og plutselig kom det inn en veldig høy, svart og slank skikkelse. Den hadde ekstremt tynne og lange armer!
      Men min opplevelse var annerledes.. skikkelsen hadde seriøst sex med meg og når jeg endelig våknet så føltes det virkelig ut som om jeg nettopp hadde hatt sex! Det var deg mest sykeste og ekleste jeg noen gang har opplevd!

    31. Jeg har søvnparalyse og har nå klart og skjønne at når det skjer må jeg bare forholde meg rolig, lukke øynene og puste.

    32. Jeg har opplevd flere søvnparalyser, og det er helt forferdelig! Jeg hater det såå mye, det er kjempe skummelt..
      Den værste søvnparalysen jeg har hatt var da jeg var mindre, kanskje rundt ti år.. Da sov jeg i en køyeseng jeg hadde på rommet. Jeg “våknet” av at jeg hørte bråk og noen som gikk i huset. Jeg skjønte med en gang var det var, det var noen som ville kidnappe meg. En mørkkledd mann kom inn på rommet, og klatret opp i senga mi der jeg lå. Jeg var kjempe redd, så jeg prøvde å bevege meg og rope, men ingenting skjedde. Jeg var helt stiv og det kom ikke noe lyd ut av munnen min. Mannen som klatret opp sengen min tok å holdt meg foran munnen og foran øynene, for at jeg ikke skulle kunne rope eller se noe av det som skjedde. Jeg husker at jeg prøvde å rope på pappa, uten at det kom noe lyd så klart… Det endte med at jeg våknet til pappa som vekte meg, for jeg hadde ropt på han i søvne, og våknet til at at jeg gråt helt forferdelig mye…
      Dagene etter turte jeg heller ikke å sove på rommet mitt, var så redd for at det skulle skje igjen :((

    33. Søvnparalyse er ikke til å «skyve under teppet». Synd enkelte ikke tror på det, men en tror ikke på andres elendighet, før en sitter i samme situasjon selv(?).
      Synd det er et tabu å snakke om, noe som resulterer i at en føler seg alene – men det er en ikke. Du er ikke alene, Martine. Jeg har selv hatt en paralyse noe lignende som deg, og det var helt j*vlig.
      Paralysene ble for virkelige, at jeg måtte oppsøke hjelp. Legen sa «dette kommet av stress, som gjør deg veldig sliten».
      Etter jeg tok det til meg, bremset litt opp og ble litt flinkere til å si «nei» til å bli med på ting, så hjalp det. Jeg har ikke hatt søvnparalyse siden. Helsen kommer alltid først!

    34. Har slitt så mye med søvnparalyser og mareritt at jeg oppsøkte lege og ble henvist til nevrolog. Nevrologen undersøkte og fortalte at disse paralysene ofte kommer i stressperioder, så ble videre henvist til osteopat. Jeg sliter med stress i hverdagen, har også hatt problemer med angst. Dette hadde ført til store muskelspenninger som osteopaten tok seg av. Han la press på ulike punkter både i nakke, rygg, kjeve, hals og bryst. Går nå til osteopaten en gang i måneden. Alt er mye bedre, har ikke hatt en eneste paralyse siden.
      Anbefaler deg å bestille time hos en osteopat dersom du også sliter med muskelspenninger. Se om det fungerer for deg. Virker som du også stresser mye.

    35. Har opplevd noe lignende selv, 3 ganger. Men det er kun at jeg ikke får beveget kroppen, det er en jævlig ekkel følelse. De 2 siste gangene har det skjedd mens jeg sover på sofaen, så jeg prøver å rulle av sofaen for å vekke kroppen. Det tar som regel bare noen sekunder før kroppen er våken.

    36. 😧💛 Har du opplevd søvnparalyse igjen siden den gang? Eller noe lignendes i slike katogorier? 🙈

    37. Har opplevd søvnparalyse helt siden barndommen. Jeg har det omtrent hver natt, men nå vet jeg hvordan jeg kan styre det. Det handler om tankesettet ditt egentlig. Du må slappe av for jo mer redd du blir og anspent, jo lenger varer paralysen før krøppen våkner til. Du må tenke at “dette er en søvnparalyse, jo mer jeg slapper av jo fortere går det over. Alt jeg ser og hører er en hallusinasjon, det er ikke virkelig. Hvis kroppen din er” låst” så prøv å tenkt at du skal bevege på en liten kroppsdel, jeg pleier å prøve å bevege noen fingre. Det er vanskelig å få det til i starten siden alt er “låst” men jo mer du øver jo fortere får du kontroll over egen kropp og våkner til. 😊

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg