Jeg la ut en snap tidligere i dag (martineluunde på snap) der jeg spurte om dere ville se innkjøpet mitt fra Hermés, og det var det en del som ville. Jeg hadde gledet meg så mye til å lande i Amsterdam, for da kunne jeg endelig shoppe igjen. Jeg hadde egentlig bare planer om å kjøpe et nytt armbånd, men helt spontant kjøpte jeg et belte også. Jeg har vært veldig usikker om jeg skulle kjøpe belte fra Gucci eller Hermés, men da jeg så de foran meg var det ikke et vanskelig valg. I tillegg føler jeg alle har Guccibeltet nå, så det gadd jeg ikke. Derfor ble det heller et fra Hermés, og jeg ELSKER det! Jeg synes det er så fint, og veldig enkelt. Man kan i tillegg snu beltet slik at det er brunt i stedet for svart. Jeg er så fornøyd!
Akkurat dette armbåndet hadde jeg før, men det mistet jeg på Findings. Skikkelig dritt, for jeg var så glad i det. Derfor kjøpte jeg meg et nytt, og det var ganske kjipe penger å bruke. Jeg har liksom allerede brukt penger på et sånt, men jaja. Jeg er veldig fornøyd med både beltet og armbåndet, og denne gangen skal jeg være forsiktig så jeg ikke mister det.
I dag fikk jeg beskjed av mamma at vi skulle få besøk, og jeg skjønte egentlig ikke helt hvem som skulle komme. Jeg trodde først det var familie, men plutselig kom det en etter en av mine nærmeste inn døren. Da hadde mamma snakket med noen av venninnene mine, og de kom hit for å overraske meg. Jeg ble så glad, for HERREGUD jeg har savnet dem. Jeg har ikke sett de på to måneder, så vennetid er noe jeg absolutt trenger nå.
Vi bestilte pizza, og moren til Therese kom med kaker og gave. Så koselig! Jeg slenger med noen bilder, og så vil jeg egentlig bare legge fra meg sosiale medier litt. Nå trenger jeg å være med vennene mine<3
Nå har jeg endelig kommet et lite stykke på veien, og nå har vi akkurat landet i Mexico City. Straks venter en 11 timers lang flytur på oss, og jeg kan ikke si jeg gleder meg. Lange flyturer er så kjedelig, og jeg blir så rastløs. Heldigvis flyr vi på natta om man tenker Mexicotid og den døgnrytmen vi er vandt med nå, så jeg håper jeg får sove noen timer. Fra Mexico City går turen til Amsterdam, og da skal det shoppes. Jeg har så vidt kjøpt noe som helst de siste månedene, så det blir faktisk deilig å dra kortet igjen.
Jeg slenger med noen snapper fra turen til nå, for jeg har ikke fått tatt noen ordentlige bilder i dag. På Snapchat heter jeg forresten Martineluunde med to u'er.
Jeg må forresten fortelle dere om en helt forferdelig ting som skjedde i dag tidlig. Det er helt klart noe av det som har gitt meg mest panikk, og det var så ekkelt. Jeg fant ikke igjen jakka mi i bungalowen vår, og derfor begynte jeg å lete etter den. Plutselig så jeg at den lå under den ene benken, så jeg tok den frem derfra. Jeg ristet litt i den, og hva ser jeg? EN SKORPION. En skorpion hadde altså bodd inne i bungalowen vår, inni jakka mi. Dere kan jo gjette hvordan jeg reagerte. Jeg HYLSKREIK og gråt om hverandre. Jeg fikk helt panikk, og Aleksander skjønte jo ingenting. Etter noen sekunder klarte jeg å få frem noen ord, og han ble jo ganske redd han også. Jeg løp ut av bungalowen og der sto det heldigvis en mexicaner som jeg fikk ropt på.
Mexicaneren kom inn, og han fikk like sjokk som oss virket det som. Han fikk tråkket på den, og etterpå sa han bare "wow, this one is poisonous as fuck". Det betyr altså at denne skorpionen var dritgiftig, og det var bare flaks at jeg ristet jakka før jeg skulle ta den på meg. Panikken la seg ikke for min del etter det, og jeg ble bare stående å gråte. Dere mener sikkert nå at jeg er en skikkelig dramaqueen, men skorpioner kan være kjempefarlig.
Det som er det ekleste er at vi ikke aner hvor lenge denne skorpionen har bodd med oss. Den kan ha vært der siden vi kom, og det er ganske ekkelt å tenke på. Det er flere netter der jeg har våknet på natten for å tisse for eksempel, og da har jeg jo gått i mørket til badet. Tenk om jeg da hadde tråkket på den? Jeg blir helt stressa av tanken. Skorpionen var ikke stor, og den var brun/gjennomsiktig. Jo mindre skorpionen er, jo giftigere er den. De brune/ gjennomsiktige er i tillegg de som er farligst. Selvfølgelig måtte en sånn være inni jakka mi. Jeg er så glad for at dette skjedde siste dagen, for om ikke hadde jeg ikke turt å sove der igjen tror jeg. Det er så typisk at noe sånt skjer meg, i og med at jeg er så redd for sånne ting. Jakka ble forresten igjen i Mexico, for ikke søren at jeg tar med meg en jakke hjem som en skorpion har bodd i. Jeg er var egentlig mest redd for at den skulle ha lagt egg i jakka mi. Nå vet ikke jeg om skorpioner legger egg, men det er best å være på den trygge siden tenker jeg da.
Jaja, nå venter en alt for lang flytur på oss. Vi blogges!
Jeg er med i et nytt program, woho! Denne gangen er Isabelle og jeg med i Insider FEM og dere skal få bli enda bedre kjent med oss. Jeg har allerede sett episoden, og jeg er nesten litt redd for tilbakemeldinger. Jeg snakker om både lønn og haters, og det kan til tider være litt vanskelig begge deler. Dere får følge med da jeg slapp kula og responsen det fikk, og dere får også se en litt annen side av meg kanskje. Jeg viser dere enda mer av hvem jeg er, og sånn at det er sagt så kan jeg virke litt tøff og care. Det er fordi jeg rett og slett ikke klarer å ta meg nær av slemme kommentarer, og det kommer kanskje litt tydeligere frem blant annet.
Dette ble faktisk spilt inn for snart ett år siden, og det er ganske sykt. Jeg hadde nesten glemt at jeg var med i dette programmet, helt til jeg fikk den tilsendt. Jeg ble dratt rett tilbake i tid, spesielt da det kom til finaledagen og alt hatet som kom. Jeg husker nå hvor ekstremt det var, og hvor mye dritt jeg faktisk fikk.
Jeg håper dere vil se på denne episoden! Jeg skal innrømme at jeg likte den godt. Den blir sendt den 15. mars klokken 21.30, på FEM.
Herregud, dette er min siste dag her i Mexico. Disse to månedene har gått utrolig fort, og jeg har hatt det så fint her. Likevel er jeg veldig klar for å komme hjem nå. To måneder er lenge, og jeg savner hjem veldig nå. Familie, venner, norsk mat og nett er det jeg savner. Varmen derimot skulle jeg gjerne vært i litt til, for etter hva jeg har sett er ikke været på topp i Norge. Jeg gruer meg faktisk skikkelig til å ta på meg vinterjakka og tykke klær igjen, for nå har jeg blitt så vandt til å gå rundt i bikini og sommerklær.
I dag må dagen gå til pakking, og det burde jeg vel egentlig begynt med for noen dager siden. Jeg har alt for mye klær med meg, så det kan ta sin tid å pakke. I tillegg har jeg helt panikk, for her om dagen skulle jeg ta på meg en jumpsuit som lå i kofferten. I det jeg skulle ta inn det ene benet falt det en stor edderkopp ut av den. Fyfader, det var helt grusomt. Jeg er kjemperedd for edderkopper, og her i Mexico vet man aldri om en edderkopp er giftig eller ikke. Heldigvis var Aleks der og fikk hjulpet meg, men jeg er likevel redd nå. Hva om det er fler av de i kofferten min? Alle klær skal hvertfall ristes godt, for det siste jeg vil ha med meg til Norge er en edderkopp.
Selvom det blir deilig å komme hjem er det også litt trist. Vi har fått fulgt en ny gjeng inne på hotellet, og det er litt trist at nok et eventyr er ferdig i Mexico. Jeg føler likevel jeg nå har fått tatt ordentlig farvel med hotellet, for det følte jeg ikke jeg fikk i fjor. Hele 2017 gikk til å savne hotellet, og nå føler jeg heldigvis at savnet ikke kommer til å være så alt for stort når jeg kommer hjem igjen. Det har vært helt fantastisk å få sett alt igjen, alt fra hotellet til stedene rundt her. I fjor var jeg deltager, mens i år jobbet jeg her. Det er en ganske stor overgang, men jeg føler det har gått kjempebra. Det har vært veldig merkelig å se Paradise Hotel fra en annen side, og jeg er så glad for at jeg har fått oppleve det!
Om dere forresten har noen spørsmål til ukens spørsmål kan dere spørre om det nå! Jeg må skrive det ferdig i og med at jeg skal reise i to dager i strekk. Jeg kan ikke akkurat si at jeg gleder meg til den flyturen, men jeg håper den går fort!
I går var jeg skikkelig frustrert, for jeg fikk ikke blogget. Nettet her nede har aldri vært bra, men i går funket absolutt ingenting. Jeg brukte en halvtime på å komme meg inn på blogg.no, og da jeg først kom meg inn fikk jeg ikke lastet opp bilder. Dere aner ikke hvor deilig det blir å komme hjem til bra internett igjen. Nå har jeg vært her i to måneder med et internett som virkelig ikke fungerer når det kommer til blogg og youtube. Hvert eneste bilde jeg har lagt ut på denne bloggen de siste to månedene har det tatt ti minutter å laste opp. Tenk dere, ti minutter på ett bilde. Hjemme i Norge tar det 2 sekunder å laste opp et bilde, så dere kan tro jeg gleder meg til et fungerende nett igjen. Det er hertfall grunnen til at jeg ikke fikk opp noen innlegg i går, men jeg satser på at nettet funker litt bedre i dag.
Jeg tenkte jeg skulle vise dere bilder fra da vi var å spiste her om dagen. Vi ble invitert på middag av en som jobber med Paradise Hotel, og vi var på en sinnsykt fin restaurant. Skikkelig kjipt at vi ikke fant ut om denne restauranten før nå, for herregud maten var fantastisk. I tillegg var lokalet så fint, og vi koste oss så masse. Vi bestilte en god del mat som vi delte, og absolutt alt smakte himmelsk. Helt klart den beste maten jeg har spist her i Mexico!
Se så koselig det er der!
Denne maten var så god! Vi bestilte blant annet and, kjøtt og noe pasta som vi delte. Det smakte så utrolig godt, men det beste ar helt klart desserten. Altså, NAM! Jeg kan ikke huske sist jeg spiste noe som smakte så godt.
I dag er det tid for en ny video på kanalen vår, og denne gangen sminker jeg Isabelle i blinde. Haha! Denne videoen må dere se, for herregud så grusom Isabelle ble. Det er absolutt ikke lett å sminke noen i blinde, selvom man kanskje skulle tro det er enkelt. Det er helt umulig, og man har virkelig null kontroll. Man skjønner ikke hva som er hva, og man finner ikke de riktige stedene sminken skal være. Vi har også laget en video der hun sminker meg i blinde, og den kommer ut på onsdag. Gled dere! Til dere som lurer på når vi poster videoer, så er det hver søndag og onsdag.
Gjerne abonner på kanalen vår som dere finner HER♡
I går tok det helt av. Kommentarer, meldinger fra venner og ting som ble skrevet forskjellige steder. “Du har blitt alt for tynn”, “Hun er usunt tynn nå”, “Æsj, beina dine stikker ut” og mye mer. For første gang på lenge gikk kommentarene deres inn på meg nok en gang, men jeg ble ikke lei meg. Jeg ble sint. Hvorfor skal folk ha retten til å mene det ene og det andre om noen ANDRES kropp? Jeg vet at flesteparten kun mener godt ved det å spørre om hvorfor jeg er så tynn, og jeg blir selvfølgelig glad av at folk bryr seg. Likevel har vi disse menneskene som kommer med kommentarer som “Spis en kebab”, “Du trenger mat”, og til og med Aleksander har fått meldinger med spydige kommentarer. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, for enkelte av disse kommentarene er slemme. Jeg blir sint, for jeg har klart å bli fornøyd med kroppen min. I dag er det ikke en selvfølge at folk elsker kroppen sin, og er det egentlig så rart? Er man for tynn er det feil, og har man noen kilo ekstra er det feil. Kropp burde ikke diskuteres, enkelt og greit.
Jeg får kommentarer om at jeg er forferdelig fordi jeg legger ut bikinibilder, og det skaper kroppspress. Vet dere hva jeg synes bidrar mer til kroppspress? Negative kommentarer om kropp. Dere som sitter der og sier at bloggere bidrar til kroppspress og dårlig selvbilde blant unge jenter, enkelte av dere er mye verre. La oss si en jente på 15 år er innom bloggen min. Hun har en ganske lik kropp som min, og er kanskje fornøyd med det. Likevel forteller kommentarfeltet mitt at kroppen hennes er ikke fin. Hun er for tynn, hun er ekkel og usunn. Det er ikke jeg som bidrar til at denne jenta da ikke er fornøyd, det er dere i kommentarfeltet mitt.
Jeg som influencer må lære meg å få hat er det noen som sier. Så fordi jeg velger å være offentlig på nett, så er det helt greit at folk kommer med slemme kommentarer om utseende mitt, personligheten min, klærne jeg går i og hva jeg velger å gjøre? Kritikk kan jeg ta i mot, men hat skal ingen trenge å vende seg til. Det er ikke sånn at noen mennesker skal måtte lære seg at andre skal snakke negativt om utseende sitt. Jeg kan for eksempel ikke noe for at min kropp ser ut som den gjør, fordi jeg har en høy forbrenning. Dette er tydeligvis ikke greit for enkelte, og derfor skal jeg tåle stygge kommentarer. Hva vil dere jeg skal gjøre? Operere meg slik at jeg ser annerledes ut? Nei, for det er feil for dere det også. Hva vil dere frem til, og hva vil dere vi som må tåle hatet skal gjøre?
Jeg kan jo fortelle litt om kroppen min, siden vi først er inne på dette temaet. Jeg har for det første alltid vært tynn, og jeg har en høy forbrenning. Jeg spiser akkurat det jeg har lyst på, og det går for det meste i drittmat. MEN, her nede i Mexico får jeg ikke tak i den maten. Maten vi får servert her er den sunneste maten jeg noen gang har fått. Hva skjer da med kroppen min når jeg plutselig begynner å spise sunnere enn hva jeg er vant til? Jo, jeg går kanskje ned noen kilo. Jeg vet ikke om jeg har gått ned noe her, men det er mulig. Jeg har aldri spist så sunn mat før i en så lang periode, og kroppen min er vant til burgere, pizza og sjokolade flere ganger i uken. Nå derimot går det i kylling, grønnsaker og frukt flere ganger i uken. Om jeg har gått ned i vekt har det ikke vært planlagt, og det har ikke vært noe jeg har ønsket selv. Så fort jeg er hjemme igjen kommer de kiloene tilbake, så dere har ingenting å bekymre dere for. Jeg er ikke syk, kroppen min er ikke usunn og jeg takker ja til den kebaben dere spør om jeg vil ha i kommentarfeltet.
Tenk dere to ganger om før dere kommenterer andres kropp, for kropp er et sårt tema for mange. Jeg skal love dere at det er like ille å bli kalt beinrangel som tjukk for enkelte. Det er ikke kult å få kommentarer slengt om kroppen sin, og spesielt ikke når man kanskje ikke klarer å gjøre noe med det. Igjen, kropp burde ikke diskuteres. Husk at om dere legger igjen en negativ kommentar om min kropp, så er det ikke bare jeg som ser den kommentaren. De som også kan se den kommentaren er yngre jenter som ser ut som meg, som er usikre fra før av og som da kanskje hater kroppen sin enda mer. Jeg har så mye tanker i hodet mitt om akkurat dette, og jeg kunne sikkert snakket om det i flere timer. Jeg håper likevel dere skjønner hva jeg skal frem til, og at dette innlegget ikke ble for surrete.
Siden vi kom hit har jeg fått ekstremt mange spørsmål om hvor vi bor. Folk vil se området, hva man kan gjøre her og hvordan det ser ut. Derfor har Aleksander laget en video der han viser dere hele plassen her vi bor. Jeg må skryte litt av Aleksander, for jeg synes han har blitt så utrolig flink til å redigere videoer. Han bruker så mye tid på det, og det ser man i videoene hans. Jeg blir så imponert hver gang han viser meg hva han har redigert, for det blir dritbra!
Gjerne abonner på kanalen til Aleksander HER. Da blir han glad♡
I går dro vi til et sted som var så utrolig fint! Jeg aner ikke hva jeg skal kalle det, men det var på en måte en elv. Det var masse fjell rundt, og mellom fjellene var det altså et vann. Et skikkelig fint sted, og et perfekt sted og ta bilder. Dessverre ble ikke bildene som jeg ville, men jeg poster de likevel. Vi fikk badet, og da var jeg egentlig mest redd. Det var så mye gress på bunnen av vannet, og det var så ekkelt når føttene kom borti det. Derfor hoppet jeg opp på en stein så fort jeg hadde muligheten. Jeg synes det er så kult med steder som dette, og jeg skulle ønske vi kunne dratt hit flere ganger. Dessverre reiser vi hjem om noen dager, så det får vi ikke muligheten til. Det var hvertfall morsomt å få reist hit!
Og jeg må fortelle dere noe helt sykt! På veien dit var det masse skilt bortover veien med advarsel om pumaer. Altså det fantes puma der?! Hvor sykt er ikke det? Jeg synes det er dødskult, og jeg er nesten litt lei meg for at vi ikke så en puma da vi kjørte. I Norge har vi skilt med elg, mens her er det med puma. Jeg skjønner nå hvorfor mamma og pappa er litt bekymret for meg mens jeg er her, men det går så fint så!
