I går merket jeg plutselig noe veldig rart. Da jeg våknet og sjekket bloggen hadde jeg 40.000 lesere, og jeg så at det var utrolig mange inne og leste. Jeg kunne ikke helt skjønne hvorfor. Etter litt sjekket jeg mystoryen min og jeg fikk sjokk da jeg så hvor mange som hadde sett den. 150.000 hadde sett storyene mine, og jeg trodde først jeg så feil. Neida, hele 150.000 hadde sett den. Jeg skjønte absolutt ingenting. Etter litt gikk det opp for meg at det kunne ha noe med den nye oppdateringen å gjøre, og jeg hadde mest sannsynlig havnet på populær. Kanskje ikke den nye oppdateringen er så ille likevel? Haha!
Jeg kan jo ikke si annet enn at jeg liker den nye oppdateringen bedre nå, men samtidig forstår jeg ingenting av den. Jeg har enda ikke skjønt dette med hvordan jeg ser venners mystory, men det setter jeg meg nok inn i etterhvert. Utover dagen steg seertallet på Snapchat, og etter en stund var det hele 212.000 som så storyen min. Ganske sykt eller hva?
Jeg er ikke overbevist om at den nye oppdateringen er bedre enda, men jeg skal innrømme at jeg likte den bedre etter den hendelsen. Ganske overfladisk, men det var en morsom ting å oppleve. 212.000 mennesker er utrolig mange, og jeg synes det er kult! Samtidig skjønner man jo nå at den nye oppdateringen er laget for de med en del følgere fra før av. Jeg har en del på Snapchat, og det er nok grunnen til at den havnet på populær. Jeg tror ikke jeg kommer til å havne på populær så alt for mange ganger igjen, og sånn sett er oppdateringen kjip for meg også.
I dag våknet jeg på en skikkelig ekkel måte, nemlig av jordskjelv. Jeg våknet av at sengen ristet, og jeg skrek til Aleks som lå ved siden av at det var jordskjelv. I det han våknet ristet det enda en gang, og vi begge spratt opp av sengen og ut av bungalowen. Der sto det fler som hadde merket det samme, og jeg ble selvfølgelig kjempestresset. Etter et jordskjelv kan det komme tsunami, og derfor ble jeg redd. Vi bor rett ved havet, så min første tanke var at vi måtte komme oss vekk.
Heldigvis fikk de andre her beroliget oss med at slike jordskjelv skjer ofte her i Mexico. Selve jordskjelvet ble målt i 5,8 noe som jeg vil si er ganske høyt. Likevel er det ikke noe fare videre, og jeg har ingenting å være redd for nå. Det var en utrolig ekkel opplevelse, og jeg håper vi slipper det der igjen.
Noe av det jeg er mest redd for er faktisk slike naturkatastrofer. Vi mennesker har null kontroll over disse, og det er helt umulig å stoppe det. Man vet aldri når et jorskjelv, en stor storm eller en tsunami kan ramme oss. Jeg synes det er skikkelig ekkelt å tenke på, spesielt når man ikke ved hva slags skade disse katastrofene kan lage. Nei, uff. Nå må jeg tenke på noe annet, og dette her skal nok gå helt fint!
Det er så merkelig her i Mexico. Plutselig har det blitt helt normalt å se taranteller gå rundt, slanger i veiene og ikke minst krokodiller. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle vende meg til det at en tarantella løper over veien, men her i Mexico er det helt normalt. Jeg vil ikke si at jeg digger det, for jeg er jo redd for edderkopper. Likevel er det noe med disse tarantellaene som ikke klarer å gjøre meg ordentlig redd. Om noen hadde satt en tarantella og et stankelbein foran meg hadde jeg helt klart blitt mer redd for stankelbeinet. Store edderkopper har man kontroll på, men de mindre piler avgårde og blir borte. Hadde jeg hatt en tarantella i leiligheten min hadde jeg sett den hele tiden, mens de små forsvinner plutselig.
I går tok vi oss en liten roadtrip for å utforske forskjellige steder her i Mexico. Det er så mange kule steder å besøke, og i går blant annet var vi på flere forlatte hoteller. Jeg tenker å lage et eget innlegg om det, for det er sykt hvordan de lar svære hoteller bare stå å falle. Uansett, det var på veien dit vi så tarantellene. Vi så ikke bare en, men vi så fire stykker. For første gang har vi hatt muligheten til å hoppe ut av bilen for å ta bilder av de, og jeg er så glad for at jeg har blitt tøffere på det. Selvom edderkopper er sinnsykt ekle skal jeg innrømme at tarantellene var fine. Tarantellaene her heter Mexican Fireleg, og disse er faktisk fredet. Grunnen er at veldig mange smugler med seg disse for å ha de som kjæledyr, og derfor er det ikke så mange av de ute i det fri lenger. Derfor er det kjempestrengt å skulle ta med seg en slik tarantell. Jeg kan ikke skjønne at noen vil ha noe sånt som kjæledyr, men vi har hver vår smak. Haha!
Ikke nok med å se fire taranteller, for vi så også krokodille. Da vi skulle kjøre til det ene stedet måtte vi forbi en liten dam. Der lå det en krokodille på land, og som dere skjønner er det helt normalt her. Folk rundt brydde seg ikke om det, og en mann sto og jobbet med noe noen meter unna. Ganske sykt, eller hva?
Jeg synes ting som dette er så spennende, og jeg elsker at det er så annerledes fra Mexico til Norge. Om en tarantella hadde løpt over veien i Norge hadde det garantert stått på forsiden av aviser, men her derimot opplever man det flere ganger om dagen. Så kult! Jeg digger dyrelivet her nede, og jeg håper jeg får oppleve mye mer som dette før jeg skal hjem herfra.
Synes dere forresten det er spennende å lese og se bilder av ting som dette? Fortell meg gjerne!
Her i Mexico er det en by som selger alt mulig ræl. Og da mener jeg lignende ting som man finne på Ebay og Wish. Klær som er ødelagte i sømmene, masse rare greier man ikke vet hva skal brukes til og ikke minst- truser som gir deg større rumpe. Jeg trodde først det var tull da jeg så det, for jeg har ikke sett lignende noen steder før. Jeg aner ikke om man får kjøpt det i Norge, men jeg er helt sikker på at man får kjøpt det på blant annet Wish. Jeg måtte jo kjøpe denne trusa, for den kostet ikke mer enn 10kr. Bare så det er sagt, så er jeg fornøyd med rumpa mi som den er. Ville jeg endret på den hadde jeg trent, men denne trusa kjøpte jeg kun for gøy.
SÅNN HER SER RUMPETRUSA UT
Det ser ut som en helt vanlig truse, bortsett fra at det er store puter bak der hvor rumpa skal være.
FØR OG ETTER
Altså hva skal jeg si? Rumpa ble større, men bakfra så det ut som at jeg hadde på meg en bleie. Rumpa så virkelig ikke ut bakfra, men fra siden så det ikke så alt for ille ut. Jeg kommer nok ikke til å bruke denne trusa fremover, og mest sannsynlig kommer denne til å havne på en søppeldynge her i Mexico. Likevel var det morsomt å teste ut en Kim K rumpe for en liten periode, men det passet absolutt ikke kroppen min. Haha!
De siste dagene har jeg hørt så mye om den nye oppdateringen til Snapchat, og jeg har vært så glad for at min ikke har oppdatert seg. Jeg trodde folk overdrev når de sa at oppdateringen sugde, og jeg trodde virkelig ikke at det skulle være så ille. Vel, det måtte selvfølgelig skje i natt og den er verre enn jeg hadde trodd. Da jeg skulle sjekke Snapchat da jeg våknet forstod jeg ingenting. Hvordan ser jeg mystoryene til folk? Jeg får bare opp mennesker jeg ikke aner hvem er + kjendiser. Jeg har ikke lagt til disse kjendisene, og derfor skjønner jeg ikke hvorfor de skal dukke opp. Det er en grunn til at vennene mine er lagt til hos meg på Snapchat, men deres storyer finner jeg ikke med mindre jeg nylig har snakket med dem.
Jeg måtte selvfølgelig spørre et par venner om hvordan jeg skulle få den gamle Snapchaten tilbake, men i følge dem var det ikke lurt. Man kan risikere å bli hacket om man prøver å få tilbake den gamle, og det vil jeg jo ikke. Noen har til og med prøvd å hacke venninnen min, og det vil jeg selvfølgelig ikke skal skje. Jeg merker også at seertallet mitt på Snapchat har gått ganske mye ned, og det er jo også kjipt.
Jeg tror helt ærlig at Snapchat kommer til å tape mye på dette. Jeg tror ikke jeg er den eneste som ikke forstår noe som helst av den nye oppdateringen, og jeg tror folk kommer til å falle av. Kanskje fler begynner å bruke Instastory istedet? Jeg har ikke troen på den nye oppdateringen, og jeg tror heller ikke jeg kommer til å vende meg til den. Sykt at jeg dedikerer et helt innlegg til Snapchat, men jeg er skikkelig frustrert nå. Jeg vil se hva vennene mine legger ut på story, men jeg gidder jo ikke søke opp hver enkelt av de for å se.
Om noen vil forklare meg litt av den nye oppdateringen hadde jeg blitt glad! Og for dere som lurer på hva jeg heter på Snapchat, så heter jeg Martineluunde.
I går var vi på fest her nede i Mexico, og temaet var 80’tallet. Alle hadde kledd seg ut, og alt var så gjennomført. Alt fra hvordan det var pyntet, og til hva folk hadde kledd seg ut som. Det var så mange som imponerte meg skikkelig, for folk hadde virkelig lagt tid i kostymene sine. Jeg derimot kan ikke så alt for mye om 80’tallet, så jeg tok bare på meg noe veldig enkelt. Jeg sminket meg også, og herregud som jeg så ut. Haha!
Jeg røyker forresten IKKE. Jeg trodde jeg skulle se mer bad ut med røyken i hånda, og jeg føler alle på 80′ tallet røyket. På det siste bilde gikk det vel opp for meg at den røyken kun så dumt ut, haha! Jeg vet jo så vidt hvordan man holder en røyk. Den gikk fort ut av hånda mi igjen, og noe dere kanskje ikke visste er at jeg får vondt i hodet av røyklukt. Jeg hater derfor å være steder hvor mange røyker.
Vi fikk også utdelt “penger” med bilder av oss på. Hvor kult er ikke det? Jeg digget det!
Aleks så smashing ut! Han hadde på seg de mest fargerike klærne man kan finne, og utrolig nok så han ikke så alt for ille ut. Haha!
Visste dere at det finnes en egen Youtubekåring? Jeg visste ikke dette før i fjor, for da ble nemlig en haug av oss fra Paradise Hotel invitert dit. Det var skikkelig morsomt der, og alt var så profesjonelt. Et eget studio der de filmet det ordentlig, og jeg tror også det ble sendt på TV om jeg ikke husker helt feil. Det kan man kalle en seriøs kåring! Hvertfall, nå kan man nominere sine favorittyoutubere, og Isabelle og jeg hadde blitt kjempeglad om dere ville nominert oss. Det finnes flere kategorier man kan nominere folk i, men jeg vil nok si vi passer aller best under årets stjerneskudd, men også beauty og vlogger.
Det er veldig enkelt å nominere, og alt man trenger er å logge inn med Facebook eller Instagram. Deretter finner du kategoriene du kan nominere oss til, og da er det bare å lime inn link til kanalen vår, eller søke oss opp. PS: Jeg tror Aleks også hadde blitt glad for noen nominasjoner. Kanskje som morsomste eller vlogger? Dere bestemmer!
Jeg husker da jeg var yngre, og jeg hatet dette merket. Fødselsmerket som var plassert på låret mitt. Jeg ville ikke gå i shorts, for jeg var redd for at folk skulle se det. Jeg følte det var det eneste folk kom til å se, og jeg husker jeg søkte mye på hvordan man kunne få fjernet fødselsmerker. Jeg synes det var så stygt, og jeg kunne ikke skjønne hvorfor jeg hadde fått det der. Jeg husker jeg følte det var mye større enn hva det faktisk er, og jeg hatet det virkelig.
Årene har gått, og nå tenker jeg ikke over dette merket lenger. Jeg kan ikke skjønne hvorfor jeg tenkte så mye på dette da jeg var yngre, for hva er egentlig så ille med det? Jeg bryr meg ikke lenger om at det er bak på låret mitt, og jeg er egentlig nå glad for at jeg har det. Det er en del av meg, og jeg har noe som ikke alle andre har. Jeg tviler på at noen andre har et helt likt fødselsmerke som meg, og det er jo egentlig ganske kult?
Jeg husker så godt for et par år siden da jeg var på ferie. Da sa en liten jente til meg at hun også ønsket seg et sånt merke på låret. Denne jenten så og ser vel egentlig ganske mye opp til meg, og hun synes fødselsmerket mitt var så fint. Jeg husker jeg ble så glad da hun sa det, for jeg hadde aldri tenkt på fødselsmerket mitt som fint før. Jeg hadde bare sett på det som irriterende og stygt, helt til denne jenta sa det. Da gikk det opp for meg at ja, det er jo egentlig ganske fint. Det er meg, og jeg har noe som ikke alle andre har.
Jeg vet at det er mange der ute som hater fødselsmerkene sine, og jeg har vært der selv. Jeg skjønner at man kan være flau over de, men trenger man egentlig det? Vær heller stolt over de, og tenk at du har noe unikt på kroppen din som ikke alle andre har. Tenk at det garantert ikke finnes noen andre med et helt likt merke som deg, og det er ganske kult. Er det ikke? Jeg liker mitt, og jeg er glad for at jeg har det. Jeg har aldri fått høre noe stygt om fødselsmerket mitt, og jeg tror helt ærlig ikke folk bryr seg om det heller. Den usikkerheten jeg hadde rundt mitt var ikke verdt det. Ingen hadde brydd seg om jeg gikk i shorts og viste det frem. Og om noen hadde påpekt det, da hadde jeg enkelt og greit sagt at det var et fødelsmerke. Jeg angrer over at jeg var flau over det, for den eneste som brydde seg om det var meg.
De siste dagene har det vært ganske overskyet, noe som egentlig har vært ganske kjipt. Selvom det er overskyet er det dødsvarmt, og det er også sinnsykt klamt. Vi har prøvd å ta en del bilder, men jeg liker ikke lyset så godt når været er som dette. Likevel prøvde vi igjen i sta, og etter min mening ble bildene dødskule. Jeg prøvde meg også på en ny redigering inne på VSCO (haha), og det jeg gjorde var og ta på grain. Jeg synes bildene ble skikkelig fine med den redigeringen, og det er jo alltid gøy å prøve seg på noe nytt.
Her vi bor er det en mann som har to valper, og jeg er helt forelsket. Valpene skal selges, og jeg har så lyst til å kjøpe dem. De er så søte, og ikke minst kosete. For et par dager siden koste jeg så mye med dem, og jeg ble så glad i de små voffsene. Jeg skulle gjerne tatt de med til Norge, men det er vel en ganske vanskelig og lang prosess? I tillegg ville jeg ikke kun kjøpt en, jeg måtte hatt begge. De er brødre, og de er så søte sammen. Jeg vet jo også at disse hundene har mye problemer på grunn av nesepartiet, og det er så trist. Man hører de virkelig puster og peser, og man hører at det er vanskelig for dem. Åh..
Se hvor nydelige de er da! Skikkelig sjarmerende, og bittesmå. De hadde dessverre masse lopper, men heldigvis har noen her fikset loppekur til dem. Det var ikke akkurat lite lopper heller, og de må ha klødd skikkelig. Jeg har så lyst til å ta med meg begge to hjem, men jeg er redd det blir vanskelig med to. Jeg kunne klart en av dem, men de to sammen vet jeg ikke om jeg hadde klart sånn som ting er nå. Jeg håper de får et trygt hjem her i Mexico, og jeg får vondt av tanken på at de kan ende på gaten. Uff.. Kanskje jeg endrer mening og tar de begge med meg hjem?
Er det noen som har tatt med seg dyr fra utlandet? Og isåfall, hvordan funket den prosessen?
