Får dere gå ut av hotellet? Nei, vi må alltid være på hotellet. De eneste gangene vi fikk gå ut av hotellet er når vi skulle på utflukt eller om man måtte til en lege.
Er du og Aleksander sammen enda? Nei, vi er ikke sammen. Vi forteller litt om hva som er greia mellom oss i DETTEVGTV intervjuet som vi gjorde for et par dager siden.
Er det noe du angrer på som du gjorde på Paradise Hotel? Nei, jeg angrer faktisk ikke på noen ting! Selvfølgelig var det ikke kult å se seg selv ha sex på tv, men jeg angrer absolutt ikke på det.
Hvorfor sover ikke Aleksander i sengen din når han er hos deg? Det jeg skrev i forrige ukens spørsmål var ironi, haha! Vi sover så klart i samme seng, så han slipper å sove på sofaen.
Hvor er bikinien fra? Den er fra pinkyswear. Utrolig morsomt at så og si alle jentene hadde den inne på hotellet, men det er ikke så rart for den er jo superfin!
Hvilken parfyme bruker du? Jeg bruker en fra Paco Rabanne som heter Olympea. Denne har jeg brukt i noen år, og jeg elsker den!
Ser du på Paradise Hotel selvom du vet hva som kommer til å skje? Ja! Jeg vet jo ikke hva de andre planlegger og snakker om, og jeg vet heller ikke hva som blir tatt med i hver episode. Jeg tror det er minst like spennende for meg som det er for alle andre å se på.
Hvor er den hvite kjolen du har på deg når Isabelle sjekket inn fra? Den er fra NAKD. Den er så fin!
Nå sitter jeg og Therese på en café og drikker kakao. Vi venter på at Amanda skal komme, så i mellomtiden har vi tatt en del bilder. Det er kjempedårlig vær i Oslo i dag, så det å ta bilder var en utfordring. I blant skulle jeg ønske jeg bodde et sted det var sol og fint vær hele tiden. Tenk alle de fine bildene jeg kunne tatt da! Jeg tror jeg er født i feil land, og en eller annen gang i livet skal jeg bo et sted med sol og sommer året rundt. Herregud, jeg gleder meg til sommer nå!
Jeg tenkte å fortelle dere om en utrolig ekkel opplevelse jeg hadde for litt over ett år tilbake.
Det hele startet med at jeg satt på flyplassen i Kirkenes. Jeg hadde besøkt en venninne og plutselig tikker det inn en lang mail. I denne mailen var det en mann som fortalte alt om seg selv og han visste utrolig mye om meg, alt fra bursdagen min til hvor jeg pleide å være. Han hadde i tillegg lagt ved flere bilder av seg selv der han hadde skrevet masse om meg på bildene. Jeg synes alt virket utrolig merkelig, og det at det var en mann som hadde skrevet dette gjorde saken mer spesiell. Hadde jeg printet ut denne mailen er jeg sikker på den hadde vært på rundt to sider. Han visste så utrolig mye rart om meg og det var rett og slett ubehagelig. Han hadde også lagt ved bloggen sin, en blogg om meg. Jeg ringte pappa med en gang og fikk sendt over screenshot av mailen, og han ba meg ikke svare på den. Det gjorde jeg heller ikke.
Etter rundt to uker hadde jeg fått noen pakker i posten. Jeg fikk mye spons, så jeg tenkte ikke noe særlig over det, helt til jeg så hvor pakkene kom fra. På den ene pakken sto det ingen ting, det sto kun adressen min og jeg kunne ikke skjønne hva dette var. Da jeg åpner pakken fant jeg først et langt kort. På dette kortet sto det at jeg var prinsessen hans, og at i denne pakken lå det en forlovelsesring. Det sto også en gratulasjon i dette kortet, for jeg hadde akkurat hatt bursdag. Da jeg leste nederst fikk jeg sjokk. Jeg kjente igjen navnet med en gang, og det første som slo meg var at han kunne adressen min. Adressen min finner man ingen steder på nettet, nummeret mitt er fjernet fra internett og det er umulig å finne frem til leiligheten min. De vennene mine som skal til meg finner aldri frem og leiligheten ligger et stykke fra bussholdeplassen. Jeg åpnet pakken, og ja der lå det en ring. Jeg skjønte ingenting, og hvordan han hadde funnet adressen min skremte meg. Men det tok ikke slutt der..
På den tiden jobbet jeg på et utested og da var jeg ofte ikke hjemme før klokken fire på natten. Derfor sov jeg litt lenger de dagene etter jeg hadde jobbet, og det visste alle jeg kjente. Plutselig ringer det på døren min litt før klokken ti på morgningen. Jeg synes det var rart i og med at jeg alltid vet når noen kommer til meg. Jeg har persienner foran vinduet og jeg sjekker alltid gjennom disse før jeg åpner døren. Da jeg så hvem som sto der var jeg helt sikker på at jeg drømte. Ansiktet kjente jeg igjen fra den lange mailen med alle bildene som jeg hadde fått rundt en måned tidligere. Jeg ringte bestefar med en gang, fordi jeg visste han ikke var på jobb. Han kom seg til leiligheten min på rundt to minutter, og da han så hvem som sto der sa han selvfølgelig i fra om at jeg ikke var hjemme og at han stalkeren min ikke kunne være her. Jeg nektet så klart å gå ut døren, men jeg satt ved vinduet slikt at jeg hørte alt som ble sagt.
Bestefar sto lenge å prøve å overtale han om at jeg ikke var hjemme, men han ville ikke dra. Han var fast bestemt på å møte meg og han fortalte at han hadde tatt tog og buss i over en time for å komme seg hit. Bestefar fikk tak i pappa, så etter en stund var han også på plass. Pappa prøvde også å snakke til han, men det var ikke til nytte. Han hadde stått utenfor døren min i over to timer og han hadde ikke planer om å gå før han fikk møte meg. Til slutt hadde vi ikke noe annet valg, vi måtte ringe politiet.
Det tok ikke lang tid før også politiet var på plass. Jeg hørte hele samtalen som foregikk utenfor døren min og jeg ble utrolig redd når jeg hørte denne stalkeren snakket. Han fortalte politiet at han kjente meg og at han hadde sett meg flere ganger. Han fortalte at han hadde sett meg på “Det beste vorspielet” og han hadde fulgt meg på instagram lenge. Denne fyren trodde altså han kjente meg fordi han hadde sett meg der. Etter litt ville politiet snakke med meg og da måtte jeg åpne døren. Jeg fikk fortalt at jeg ikke ante hvem denne fyren var, bortsett at jeg hadde fått en lang mail av han og en ring. Etter en stund ble stalkeren bortvist av politiet, og han fikk besøksforbud.
Etter noen dager tikket det plutselig inn en lang melding på telefonen til pappa. Denne stalkeren hadde altså klart å finne nummeret til pappa, men ikke bare pappa sitt nummer. Han hadde også funnet nummeret til bestefar og flere av de som jobbet i firmaet til pappa. Stalkeren hadde sendt en lang melding der han fortalte at han ikke burde kommet på døren min, men han visste at vi var perfekte for hverandre. Han kalte meg prinsesse og seg selv prins. Jeg synes dette kun ble sykere og sykere, men det var ikke noe mer vi kunne gjøre.
Dette var heldigvis det siste jeg hørte fra denne fyren. Jeg var redd lenge etterpå for å være alene, rett og slett fordi jeg ikke visste om han ville komme tilbake. Jeg kunne heller ikke skjønne hvordan han hadde funnet adressen min, klart å finne veien fra bussholdeplassen og ikke minst funnet riktig oppgang. Jeg aner ikke om han hadde fulgt etter meg hjem fra for eksempel byen, eller hva han hadde gjort for å finne frem. Jeg synes det er utrolig ubehagelig å tenke tilbake på dette, rett og slett fordi jeg ikke skjønner. Jeg skjønner ikke hvordan han har klart det, og jeg blir redd av å tenke på at han kanskje har fulgt etter meg hjem.
Det er ikke alltid gøy å ha en stor profil på for eksempel instagram, det finnes mange baksider og dette er en av dem. Jeg er mye mer forsiktig nå og jeg vet at om det skulle skjedd igjen, er politiet de første jeg skal ringe. Det er absolutt ikke greit å møte opp på døren til noen man ikke kjenner.
Hva skal jeg si? Jeg er sjokkert og det er helt sikkert. Jeg skal innrømme at jeg føler meg skikkelig lurt og det er absolutt ikke gøy å se på tv. Jeg snakker så klart om at Isabelle i kveld sjekket ut av hotellet i kveldens episode.
Jeg kan jo starte med å fortelle om hele denne dagen inne på hotellet. Jeg fikk aldri vite at jeg sto i fare, for hver gang jeg spurte fikk jeg beskjed om at det sto mellom Isabelle og Teele. Det at jeg nå ser at så og si alle visste at jeg var i fare, bortsett fra meg selv synes jeg er veldig spesielt. De andre snakket hele tiden inne på hotellet om det å spille et ærlig spill og det synes jeg ikke folk gjorde den dagen. Jeg følte meg faktisk ganske trygg den dagen, selvfølgelig var jeg ikke helt sikker for Henote satt med en ekstremt stor makt og det var oss jentene i fare. Det siste jeg snakket med de andre om før parsermonien var at det var Teele som skulle ryke ut. Derfor trodde jeg at både Isabelle og jeg var trygge. Det stemte jo absolutt ikke, og man ser vel ganske klart hvor irritert jeg er på slutten av episoden da jeg og Aleksander snakket.
Det er ikke gøy at de man spiller med der inne snakker om å sende deg hjem. Det var de menneskene jeg trodde jeg kunne stole på der inne og det var de jeg fortalte hva jeg tenkte om forskjellige ting til. Jeg hadde aldri trodd der inne på den tiden at jeg var i så stor fare, og at enkelte jobbet med å få meg ut. Jeg fikk en veldig rar følelse inni meg når jeg så episoden og det var overhodet ikke gøy. Ting skjer så utrolig fort der inne, den ene dagen kan man gi noen en fredning og noen dager etter jobber man for å sende den samme personen hjem. Det er så merkelig at vi levde i en sånn boble, og sånne ting var normalt der inne.
Jeg synes det er kjipt at Isabelle og jeg ble sett på som en så stor trussel fordi vi var bestevenner. Selvfølgelig kan jeg forstå at folk synes det, for vi to hadde jo spilt sammen og stolt på hverandre hundre prosent. Men vi hadde faktisk to jenter der inne som hadde vært der fra dag en og som var bestevenner der inne. Om jeg sto i posisjonen til Henote hadde jeg heller sett på det som en stor trussel. To jenter som kan spillet og som har spilt sammen siden dag en. Begge var utrolig sterke der inne og begge styrte mye av spillet inne på hotellet. Eller to som er bestevenner på utsiden, der en er helt ny og det svakeste leddet i gruppen? Jeg synes det er utrolig trist at Isabelle røyk ut. Det var ikke gøy å se henne gå ut av hotellet, og jeg skulle ønske hun kunne fått være der lenger.
Jeg er selvfølgelig ikke sur på de andre i dag. Vi er alle venner på utsiden og det er jeg veldig glad for! Det som skjedde inne på hotellet har vi lagt bak oss, selvom jeg tror enkelte av oss får sjokk etter å ha sett noen episoder. Jeg er glad for at jeg klarer å skille spill og hvordan disse menneskene er på utsiden og hvordan de var når det ikke gjaldt spillet. Jeg er takknemlig for at jeg har blitt kjent med denne gjengen og at det er akkurat de menneskene jeg var der inne med. De er fantastiske alle sammen!
Herregud, så fort tiden går! Vi er snart allerede i mai, og det betyr at sommeren er rett rundt hjørnet. Jeg gleder meg så utrolig mye til å endelig kunne slenge på meg en lett sommerkjole igjen, for nå skal jeg innrømme at jeg er ganske lei av vinter og kulde. Jeg må nok vente litt til med sommerkjolen, men i mellomtiden har jeg startet på Betakaroten Gold.Betakaroten Gold skal hjelpe meg med å bygge opp brunfargen frem mot sommeren, og jeg kan nesten ikke vente med å se resultatet.
Rundt dette tidspunktet på året er det perfekt å starte med brunfargen, og ikke minst forberede kroppen på solen. Det er absolutt ikke lenge til sommeren endelig kommer til norge, derfor er jeg godt i gang med Betakaroten. Jeg tar en kapsel om dagen og det skal jeg fortsette med hver dag mot sommerferien. Jeg kommer også til å fortsette med en kapsel daglig når jeg kommer hjem fra ferien, slik at brunfargen som bygges opp i sommer skal holde så lenge som mulig.
Jeg har en veldig typisk nordisk hud, og jeg kan lett bli solbrent. Derfor er jeg veldig glad for at Betakaroten Gold skal kunne gi meg en bedre beskyttelse mot solen. Noe av det verste jeg vet er når jeg blir solbrent, derfor vil denne passe perfekt for meg i sommer. I tillegg bruker jeg lang tid på å få til en skikkelig brunfarge, men det blir ikke lenger et problem da Betakaroten Gold stimulerer pigmentdannelsen i huden og er med på å gi meg grunnlaget for en dyp brunfarge.
Jeg har vært så heldig å kunne dele ut en rabattkode til dere! Hvis dere bruker koden “martine20” vil dere få 20% rabatt hos Good For Me. Som sagt er dette den perfekte tiden for å starte med brunfargen før sommeren kommer, og i tillegg sparer dere penger ved å bruke denne rabattkoden! Rabattkoden vil være gyldig i en uke, så det lønner seg å være rask. Dere finner direktelink til min favoritt, Betakaroten Gold HER.
Jeg har fått flere spørsmål om jeg kan lage et innlegg om ting som irriterer meg, og det kan jeg selvfølgelig gjøre. Jeg sier “det irriterer meg skikkelig” alt for mange ganger i løpet av en dag, men her er noen av tingene jeg har tenkt over i det siste.
Folk som spør om jeg kan reklamere for noe på instagram eller blogg- Jeg får sikkert tjue spørsmål om dette hver dag, alt fra “Hei, kan ikke du bare gi bussen vår en shoutout på bloggen din?” eller “Jeg gir ut en ny sang, kan du be folk høre på den?”. Instagram og blogging er jobben min, så nei jeg kan ikke bare gi bussen din en shoutout gratis. I tillegg tror jeg folk hadde blitt lei om jeg kun hadde hatt reklame. Jeg synes også det er merkelig at folk jeg ikke har hatt kontakt med på mange år spør om dette, det hadde vært helt annerledes om det var en venninne.
Jeg har pupper- Jenter som har fått med seg at jeg har tatt silikon og tar seg friheten til å komme bort å ta på puppene mine på byen. Altså, jeg ble helt satt ut første gangen dette skjedde. Hvem gjør noe sånt? Dette har skjedd fler ganger og jeg synes det er så merkelig at helt ukjente jenter kommer bort å gjør dette.
Vinter- Jeg hater når det er kaldt og jeg vil helst ikke gå ut når været er som nå. En dag er det strålende sol, mens neste dag snør det. Jeg er skikkelig sommermenneske og trives best i varmen. Det er faktisk så sykt at jeg skrur på alle varmekablene i leiligheten, så vennene mine orker så vidt å være hos meg.
Mennesker på bussen- Når jeg sitter på bussen og det er hundre ledige plasser, men så skal så klart den ene personen som kommer på bussen sette seg rett ved siden av meg.
Mennesker som røyker- Folk som bestemmer seg for å røyke rett foran meg, og da selvfølgelig blåse røyken i ansiktet mitt. Det er så grusomt, og jeg får vondt i hodet av røyklukt.
Ikke for å være frekk- Når folk kommenterer “Ikke frekt ment” bak noe som åpenbart var ganske frekt. Som “Du bruker alt for mye sminke, det er ikke pent. Ikke frekt ment altså”. Seriøst, det der er hvertfall ikke positivt ment, så det å slenge på “Ikke for å være frekk” gjør absolutt ikke kommentaren din noe hyggeligere.
Mennesker på fly- Når flyet akkurat har landet og folk reiser seg med en gang fordi de tror at de skal komme seg fortere ut av flyet. Det her er så ille, og det verste er når jeg sitter ytterst og den personen som sitter innerst skal hoppe opp av setet sitt i det vi lander.
Dette er noe av det som irriterer meg veldig! Jeg kunne sikkert laget en bok om ting som irriterer meg, men det tror jeg vi dropper nå.
Alle har vel et mål de setter seg, og noe de vil klare i løpet av livet. Det er vel ikke noe hemmelighet at de som blogger vil komme seg opp til første plassen en eller annen gang i livet. Jeg har hvertfall hatt det som et mål, at en dag skal jeg komme meg opp dit. Jeg ble så glad og stolt av meg selv når jeg så at jeg hadde kommet meg helt til toppen i dag. Selvom jeg vet at jeg ikke er der imorgen, er jeg uansett fornøyd med at jeg har klart det.
Jeg synes det er morsomt med mål her i livet og det å skulle jobbe mot noe. Den følelsen når man får til noe man har drømt om må nok være verdens beste følelse!
Nå skal jeg feire at jeg har klart målet mitt. Jeg ligger nok på toppen kun i dag, så det skal nytes!
Og tusen, tusen takk til alle leserne mine! Dere er fantastiske♡
Jeg så gjennom bildene på macen min i sta, og da kom jeg over mange bilder av meg selv for flere år siden. Haha, jeg måtte le av et par av de, men det sykeste er jo at jeg ikke har forandret meg så mye. Jeg synes det er utrolig morsomt å se når andre bloggere legger ut gamle bilder av seg selv, så da tenkte jeg at jeg også kunne poste noen av meg.
Flere av disse bildene postet jeg ut på min gamle blogg, den bloggen er jeg veldig glad for at er slettet nå. Det var spesielt en ting jeg la merke til, og det var at jeg ikke hadde bryn. Altså, hva skjedde med det? Er uansett morsomt å se på gamle bilder, og det er så gøy at jeg husker når alle ble tatt. Vi jentene pleide ofte å ha photoshooter og vi gjorde så mye merkelig. Jeg har blant annet rundt hundre bilder av meg som poserer i en høy stige som fjortenåring. De bildene skal nok ligge godt plassert i en mappe på macen for alltid.
Dere vet den følelsen når man lengter skikkelig etter noe? Den følelsen har jeg hatt i noen uker nå. Jeg kunne gjort så sykt mye bare for å dra tilbake til Mexico, til hotellet med de samme folkene. Jeg savner alt!
Jeg savner følelsen av at ingenting annet betyr noe, jeg savner sommer og sol, jeg savner at vi kun var oss deltagerne sammen, jeg savner maten vi fikk, jeg savner alle som jobbet med produksjonen, jeg savner det å være helt avlogget fra sosiale medier, jeg savner det at vi aldri visste hva som skulle skje, jeg savner spenningen vi hadde hver dag og jeg savner faktisk også ventingen.
Jeg skulle ønske jeg kunne spolt tiden noen måneder bak i tid så jeg kunne få oppleve alt igjen. Jeg føler meg utrolig heldig som fikk denne muligheten til å få denne utrolig fine opplevelsen. Jeg skulle ønske alle kunne fått denne muligheten, for det er virkelig helt fantastisk!
Tenk dere å få leve i luksus i to måneder? Vi hadde det så fint der nede og vi trengte ikke gjøre noe som helst. Vi trengte ikke å konsentrere oss om annet en spillet. Vi fikk mat servert, folk vasket og ryddet rommene våre to-tre ganger om dagen og de i produksjonen passet på at vi hadde det bra til enhver tid. Vi hadde det så sinnsykt fint og jeg er utrolig takknemlig.
Det var så merkelig å komme hjem igjen. Plutselig hadde jeg en telefon, den hadde jeg ikke sett på flere uker. I tillegg måtte jeg lage min egen mat, rydde leiligheten og vaske mine egne klær. Jeg hadde ikke trengt å tenke på det på en god stund, og plutselig satt jeg i Norge og måtte fikse alt selv. Jeg husker jeg sleit en del i starten, og jeg skal innrømme at leiligheten min så ut som et kaos. Jeg satt egentlig bare å ventet på at noen skulle komme å rydde leiligheten for meg.
Jeg hadde det så utrolig fint der nede og jeg blir trist av tanken om at jeg ikke skal tilbake til det fine stedet.
De siste dagene har jeg lest overalt om sminken til Isabelle og meg. Har enkelte folk så lite å snakke om om dagen, at det er den store snakkisen? Jeg kan forstå at vi bruker mer sminke enn andre, men det er kun ved spesielle anledinger. Til hverdags bruker ingen av oss særlig med sminke. Vi sminker oss ikke for å gjemme utseende vårt eller fordi vi er misfornøyde, vi gjør det rett og slett fordi vi synes sminke er gøy. Vi liker å prøve ut nye ting og vi liker å sitte i en time å sminke oss før vi skal ut på byen, men det for da være våres greie. Dere ser det jo inne på Paradise også at jeg så og si aldri bruker sminke, og sånn har jeg alltid vært. Jeg synes faktisk det kun er stress å sminke seg i hverdagen.
Jeg skjønner at mange kan tro at vi er misførnøyde med utseende vårt, for ja til tider kan vi bruke mye. Jeg mener at om man ikke klarer å gå uten sminke, så hadde det ikke vært sunt for oss å bruke så mye som vi enkelte dager gjør.
Sminke er gøy og det er kjempgøy å prøve ut nye looker, en ny øyenskygge eller bare prøve en ny leppestift. Jeg synes det er morsomt at man kan gjøre forskjellige ting hver dag og bare det å prøve ut en ny foundation er noe jeg synes er gøy. Noen har kanskje fotball som hobby, mens jeg har sminke.
Jeg synes folk skal få mene hva de vil, men det med sminken har vi hørt alt for mange ganger før. Det er ikke noe som går innpå oss og om vi vil sminke oss mye skal vi få lov til det. Som jeg sa i gårdsagens episode “Isabelle har bestemt seg” og det har jeg også. Haha!
