Hei igjen!
Jeg fortalte i innlegget i sta at kvelden i går endte ganske dramatisk, og nå skal dere få høre mer om det.
Da vi kom til utestedet hadde vi det utrolig morsomt. Vi koste og drakk med de vi var med og etterhvert var det en del mennesker som ville spandere drikke på oss. Vi tenkte oss ikke så mye om og tok i mot, fordi vi tenkte at de kun ville være hyggelige med oss. Aleksander tok vel i mot litt mer enn hva jeg gjorde, og plutselig merket jeg at han ble veldig rar. Han sa blant annet at han skulle på do og når jeg fant han igjen sto han bare i et hjørne på utestedet.
Jeg fikk til slutt Aleksander med meg ut fra utestedet og da var han veldig merkelig i oppførselen. Han klarte så vidt å gå og sa utrolig mye rare ting. Da vi kom oss til leiligheten bare kollapset han sammen i sengen og begynte å riste. Han begynte også å rope at han kom til å dø. Det var så utrolig ubehaglig å se på og jeg ble kjempe redd. Jeg prøvde å gi han mat og vann, men det var helt umulig. Han bare ristet og gråt. Jeg fikk til slutt Grunde til å komme og han også så med en gang at her var noe galt. Vi prøvde å få han med ut i stuen, men han bare falt ned på gulvet i gangen. Han ble sittende der lenge og han klarte ikke å reise seg opp igjen. Plutselig klarte han verken å snakke eller bevege seg. Han satt bare å så rett inn i veggen og var helt tom i blikket.
Etter mye frem og tilbake bestemte jeg og Grunde oss for å ringe ambulansen. Det var ganske åpenbart at han hadde fått noe i drinken han hadde fått spandert. Jeg har vært med Aleksander flere ganger før når han har drukket, men han har aldri vært sånn her. Han ble bare verre og verre. Han ropte hele tiden at han kom til å dø og at vi måtte få hjelp. Etter rundt femten minutter var ambulansen på plass og de sjekket han her i leiligheten. Til slutt bestemte de seg for at han måtte bli med på legevakten og jeg ble så klart med.
Når vi kom frem til legevakten tok de masse tester av han og til slutt ble han lagt inn på et rom. Vi måtte være inne på det rommet en god stund og legene passet alltid på at det gikk fint med han. Til slutt fikk vi lov til å dra hjem igjen, men Aleksander var fortsatt veldig rar i oppførselen. Da vi kom hjem fikk jeg roet han ned og etter en stund sovnet han.
Jeg skal innrømme at jeg var kjempe redd når alt foregikk. Det var utrolig ekkelt å se hva noe sånt kan gjøre med mennesker. Det skumleste var da Aleksander hylgråt og var sikker på at han skulle dø. Jeg gråt selv, fordi jeg virkelig kunne se hvor redd han var. Jeg er så glad for at ambulansen fikk hentet han og at legene tok så godt vare på han på legevakten.
Jeg tror nok det blir lenge til vi tar i mot drikke på byen igjen. Alle mennesker har ikke gode hensikter og det fikk vi lære i går. Jeg kommer til å bli mye strengere fremover når folk spør om jeg vil ha drikke, for man vet aldri hva enkelte mennesker kan putte i drinken din. Jeg kommer også til å passe på glasset mitt fremover, fordi det er lett å få puttet noe i det. Jeg håper virkelig jeg aldri trenger å oppleve noe sånt igjen, verken med meg selv eller noen jeg kjenner. Det var helt forferdelig å se Aleksander så redd, og jeg vet at han også har lært av dette.
