Hei alle sammen!

I dag er en veldig spesiell dag for denne bloggen og meg, for i dag har jeg nemlig blogget i ett år. Hvor sykt er ikke det? Jeg har nå oppdatert dere om livet mitt så og si hver dag i ett år. Jeg er så takknemlig for at dere fortsatt klikker dere inn, og ikke minst legger igjen fine kommentarer hver dag. Jeg lurer ofte på hvordan livet mitt ville vært uten bloggen, og tanken skremmer meg litt. Hva skulle jeg gjort da? Hvordan ville det vært og ikke skulle få fine meldinger av dere daglig? Herregud, jeg er glad for at akkurat dette er jobben min♡

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Alle bildene i dette innlegget er forresten blant de første som ble postet på denne bloggen. Det morsomme er at jeg kun brukte Iphonen min til å ta bilder med, for noe fancy kamera hadde jeg ikke tenkt på. Je skulle jo ikke blogge jeg? Haha!

Jeg kan jo fortelle dere litt om hvorfor denne bloggen ble startet. Jeg skulle være med på Paradise Hotel, og under oppholdet på hotellet snakket alle jentene om å blogge da de kom hjem. Jeg var veldig avslappet rundt hva jeg skulle gjøre hjemme, og blogging var egentlig ikke noe jeg ville. Jeg ville helst begynne med Youtube om jeg måtte velge faktisk. Jeg hadde prøvd meg på blogging noen år i forveien, og jeg synes det kun var stress. I tillegg synes jeg det å blogge for noen år siden var så flaut. Jeg synes det var skikkelig flaut at vennene mine skulle gå inn å lese den bloggen. Og ikke minst foreldrene mine. 

For akkurat ett år siden i dag fikk jeg en telefon fra han som er pressekontakt i TV3. Han fortalte meg at de kom til å slippe at jeg skulle være med på Paradise Hotel tidligere enn hva jeg trodde. Jeg trodde jeg skulle bli sluppet den dagen det kom på TV, men neida. Han opplyste meg om at det kanskje ville komme noen telefoner fra forskjellige nettaviser, og jeg skal innrømme at jeg fikk litt panikk. Jeg satt i byen da med Grunde og Isabelle, og Sofie kom litt etterpå. Jeg satt inne i et hjørne og flere journalister ringte meg. Både Isabelle og Sofie blogget, og jeg var fortsatt litt usikker. Plutselig da vi satt der tenkte jeg, NÅ poster jeg et innlegg på bloggen. Jeg aner ikke hvorfor jeg gjorde det, men jeg fikk det plutselig for meg at jeg skulle starte. Jeg tok frem telefonen, og jeg mobilblogget. Mitt første innlegg på bloggen kan dere lese HER. 

Så, hva skjedde? Jeg elsket å blogge. Jeg begynte plutselig å blogge hver dag, og det var så gøy å se at jeg gjorde fremgang. Det første jeg tenkte på om morgenen var bloggen, og jeg hadde så mye jeg ville skrive om. Jeg fant endelig en ting jeg elsket å gjøre, og jeg elsket at jeg kunne skrive akkurat det jeg ønsket. Jeg fikk masse fine tilbakemeldinger, og jeg følte endelig jeg hadde funnet noe jeg likte å bruke tiden min på. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle like så godt å blogge, for inne på hotellet var jeg ganske negativ til blogging.

Nå ett år senere er jeg så sinnsykt glad for at jeg la ut det mobilinnlegget for ett år siden. Hadde det ikke vært for det spontane øyeblikket på en restaurant i Oslo, hadde jeg nok aldri blogget i dag. Nå ett år senere er dette jobben min, og det hadde jeg aldri trodd for ett år siden. Jeg har funnet en jobb som jeg virkelig trives i, og som jeg kan styre og ordne med som jeg selv vil. Jeg har fått oppleve utrolig mye gøy gjennom denne bloggen, og jeg har blitt kjent med en haug av nye mennesker. Bloggen har vært livet mitt i ett år nå, og jeg håper jeg kan drive med dette så lenge jeg selv ønsker. 

Jeg har verdens fineste følgere og lesere, og i disse dager får jeg faktisk reise rundt å møte dere. Jeg blir helt overveldet over hvor mange mennesker som faktisk kommer bort for kun en klem. Altså, dere er så bra♡ Fine ord, brev og gode klemmer betyr mye mer enn hva dere aner! Dere får meg til å smile hver eneste dag, og de siste dagene har jeg hatt vondt i hele ansiktet fordi dere har fått meg til å smile gjennom flere timer. Jeg håper jeg får møte dere alle sammen, for uten dere kunne jeg ikke holdt på med det jeg elsker. Tusen, tusen takk til alle dere♡ I kveld vil jeg feire!