Heihei!

Da var min tid på Farmen over. Herregud, så tøft det var. Jeg tror aldri jeg har gjort noe som har vært så psykisk og fysisk slitsomt, men samtidig SÅ gøy!  Jeg er så glad for at jeg takket ja til dette, for det har vært en opplevelse for livet. Samtidig ville jeg nok ikke gjort det igjen, for det var ganske hardt til tider. Jeg kan jo fortelle litt om hvordan jeg røk ut, for mange lurer nok på om hva som egentlig skjedde der.

Vi hadde endelig kommet til finaleuken, og vi fikk beskjed om at tre stykker skulle ryke. Jeg husker jeg med en gang tenkte, at nå vil jeg hjem. Jeg sa også til noen i produksjonen at jeg var fornøyd, og at jeg ble lei meg om noen andre røk ut i stedet for meg. Jeg var ekstremt sliten, hadde ikke så mye mer å gi og det var noen sterke konkurrenter rundt meg. Det var mange der jeg følte fortjente å komme til finalen, og som hadde mye større sjans for å vinne enn meg. Så fort Gaute sa at tre stykker skulle ryke, så var egentlig jeg allerede hjemme i hodet mitt. Savnet etter familie, kjæreste og venner tok helt overhånd på slutten, og jeg klarte ikke konsentrere meg skikkelig.

Da vi sto der og skulle svare på spørsmål kunne jeg jo mye. Jeg visste svaret på en del ting, men jeg var faktisk redd til tider for at de andre skulle svare feil og at jeg skulle gå videre. Jeg husker jeg sto der og var dødsnervøs, rett og slett fordi jeg var så innstilt på å komme hjem. Flere av spørsmålene har faktisk blitt klipt bort, og jeg husker Kathrine og jeg sto en god stund med like svar. På spørsmålet som avgjorde, så svarte jeg feil. Og om jeg gjorde det med vilje? Ja. Jeg visste at hesten og kuene var døla, og oksen var en telemarksfe. Oksa og jeg ble jo så gode venner der inne, så akkurat det visste jeg.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg i dag angrer litt på at jeg ikke bare kjørte på. Det var så få dager igjen, og jeg tror jeg kunne gjort det bra i den finaleuka. Likevel valgte jeg å lytte til kroppen min, for den var ganske ferdig. Jeg hadde vært i kontakt med lege, og han sa at jeg ikke skulle pushe det særlig lenger. Jeg visste at øvingen til Skal Vi Danse skulle starte tre uker etterpå, og jeg ville lade ordentlig opp til det også. Finaleuka er beinhard, og kroppen min sa egentlig klart i fra at det var nok. Så ja, jeg angrer litt i dag, men samtidig kunne jeg gått på en psykisk og fysisk smell. Jeg var virkelig kokt i hodet. Haha! Og som sagt, jeg følte at flere andre fortjente det mer enn meg.

Man kunne vel også se at jeg ble ekstremt glad da Kathrine gikk videre. Jeg fikk høre etterpå av en i produksjonen at han aldri har sett noen så glad over å ryke ut før. Ops! Jeg var bare så glad for at jeg endelig kunne ta en telefon hjem. Snakke med Aleksander, familien og venner. Jeg har et så tett bånd med familien min, og det å være borte fra de så lenge var helt forferdelig. Det å ikke kunne ta en liten telefonsamtale og høre hvordan det går var veldig rart for meg. I tillegg hadde jeg en lillesøster på et halvt år hjemme, og jeg hadde så dårlig samvittighet over å være borte da hun var så liten.

Farmen var et helt fantastisk eventyr, og selvom det var tøft til tider var det også sinnsykt bra. Jeg sitter igjen med så mange fine minner, og det hender ofte jeg savner enkelte av dagene der inne. Jeg er så glad for at jeg fikk denne muligheten, og at jeg fikk oppleve hvordan det var å leve for hundre år siden. Jeg sitter igjen med så mye kunnskap, og jeg føler jeg har vokst ekstremt mye på å være der. Jeg har blitt bevisst på mange ting som jeg ikke ante noe om før, og jeg føler jeg har blitt en bedre versjon av meg selv etter Farmen. Alle burde ha en uke på Farmen, bare for å skjønne hvordan ting faktisk var før. Jeg er ekstremt fornøyd med egen innsats, og hadde aldri trodd jeg skulle komme så langt. Jeg var helt sikker på at jeg ville ryke etter en uke, men der tok jeg feil. Farmen er et så kult konsept, og folkene bak kameraene er helt fantastiske!

Jeg håper dere synes det var kult å følge meg på Farmen♡ Jeg må nok si jeg foretrekker 2019 best, men 1919 var søren ikke dårlig det heller!