Nå sitter jeg i Drammen, og grunnen til at jeg dro hit var for å ta botox. Dette har jeg ønsket så lenge, og endelig har jeg gjort det. Som sagt flere ganger før tar jeg ikke botox for rynker, men jeg tok det rett og slett fordi jeg sliter veldig mye med migrene og hodepine. Bare denne uken har jeg hatt hodepine 3 av 4 dager, så det sier litt. Nå krysser jeg fingrene for at dette funker, om ikke kommer jeg så klart ikke til å fortsette med dette. Jeg er hvertfall skikkelig glad for at jeg turte dette, og jeg skal fortelle dere mer om det senere!
Nå skal vi komme oss hjemover, også vet jeg ikke helt hva planen er. Tror kanskje jeg skal få vasket litt klær og så begynne pakkingen til Bergen. Bare to dager igjen til jeg drar, yey!
Herregud for en natt dette har vært.. Jeg har virkelig hatt en av mine verste netter på lenge, og jeg har hatt tidenes mareritt. Som mange kanskje vet er jeg ekstremt redd for terror, det har blitt så ille at jeg så vidt går i Karl Johan lenger. Jeg klarer ikke å skjønne hvorfor de ikke setter opp noe sperringer der for bilder snart, men jaja. I natt drømte jeg om terror, og jeg gråt nesten i det jeg våknet. Jeg var så stresset og redd, og det var helt grusomt. Jeg drømte at vi var på en fest og plutselig kom det folk og tok oss. Jeg klarte å løpe ned i en skog, men mange av vennene mine klarte ikke det. Jeg løp alene, og jeg fant hverken Aleksander eller noen av vennene mine. Det føltes ut som at denne drømmen varte i en evighet, for jeg fikk aldri vite hvordan det gikk med de andre. Det var helt forferdelig, og jeg ble jo ikke akkurat mindre redd. Da jeg endelig våknet var jeg i sjokk og sendte Aleksander melding med en gang. Jeg turte ikke reise meg opp fra sengen og jeg skalv som bare det. Nei, uff.. Dette var ikke en morsom natt. Jeg klarte heldigvis å sovne litt igjen etter jeg hadde våknet av denne drømmen, og da jeg våknet nå sist hadde jeg hodepine. Det sjokkerer meg absolutt ikke at denne drømmen ga meg hodepine for og si det sånn.
Over til hva jeg skal i dag. Jeg skal først ha kjøretime med Best Trafikkskole, jeg skal kjøre både i dag og imorgen. Jeg håper jeg snart kan få til lappen nå, for jeg har allerede begynt å se på bil. Jeg tenker at jeg skal få øvd på teorien i Bergen, slik at jeg kan ta den når jeg kommer hjem derfra igjen. Deretter må jeg bare kjøre masse, for jeg tror jeg skal klare lappen om ikke så alt for lenge. Jeg tar forresten med automat til de som lurer, og det er fordi jeg uansett kommer til å ha en bil med automat. I tillegg har hele familien automatbiler, og jeg føler ikke behov for gir. Jeg vet mange sier det er dumt fordi jeg ikke kan kjøre om jeg plutselig må kjøre en bil med gir, men da er det bare så enkelt at jeg ikke kan kjøre. Jeg ser ikke grunnen til at jeg skal gjøre det vanskeligere for meg selv, for gud som jeg sleit med giring. Automat er så mye lettere, og jeg er så flink! Dere finner kjøreskolen jeg kjører med HER. Han jeg kjører med er så dyktig, og jeg har aldri følt meg tryggere i trafikken før.
Ellers skal jeg til Drammen etterpå for å gjøre noe jeg har snakket om en stund. Klarer noen å gjette hva? Jeg grugleder meg, men jeg håper dette hjelper meg fremover. Vi bloggeees♡
En aldri så liten anbefaling fra meg i dag, og det er produktet jeg har blogget om tidligere: Hair Luxious fra Good For Me! For de som ikke har lest de tidligere innleggene er dette piller jeg tar hver eneste dag for å styrke håret mitt slik at det blir sterkere og mer glansfullt.
Etter så lang tid i Mexico sier det seg selv at jeg hadde utrolig slitt hår og det å få fikset opp i det tok ikke bare én behandling hos frisøren. Det har tatt mange måneder med forsiktig behandling av håret, pluss så klart pillene fra Good For Me. Men det har jo ikke bare vært enkelt i og med at jeg har vært mye ute å reist og vært mye i sol og klorvann.
Jeg skal komme med en liten innrømmelse til dere, og det var at da jeg kom hjem fra Mexico gikk jeg kun med håret i en flette. Håret mitt var så sinnsykt ødelagt, og det å gå med håret løst kunne jeg bare glemme. Det floket seg med en gang, og det ble aldri fint uansett hvor mye jeg prøvde.
Se på det her.. Det var jo absolutt ikke fint, og selvom jeg gikk med det i en flette ble det flokete. Det var så slitt..
Nå derimot går jeg med håret løst hele tiden nesten. Disse pillene har funket som bare det, og jeg kunne ikke vært mer fornøyd. Det har blitt så mye mer glansfullt og det brekker ikke slik som det gjorde for noen måneder siden. Det er helt sikkert fordi pillene er stappfulle av vitamin B som er veldig bra for håret!
Det er sikkert fler enn meg som trenger en slik redning, og spesielt nå etter sommerferien! Klikk deg inn HER og bestill Hair Luxious du også, så kan du få like sterkt og glansfullt hår som meg!
Da er det endelig klart for ny girltalk igjen! Det er en stund siden sist, men nå har vi endelig fått laget en ny. Denne gangen snakker vi om puberteten og alt som kommer med det. Alt fra pupper, kviser, mensen, det å legge på seg osv. Denne videoen var skikkelig morsom å spille inn, og jeg er helt sikker på at vi kunne snakket rundt dette i sikkert to timer.
Jeg håper dere liker videoen♡ Gjerne abonner på kanalen våres som dere finner HER! Helt sykt at vi nærmer oss 40.000 nå, ææ! Husk også å trykke på tannhjulet og 720p for best kvalitet!
Det virker som flere av dere liker når jeg forteller dere om historier som har skjedd i livet mitt. Derfor tenkte jeg å ha en liten storytime i dag!
Det jeg skal fortelle dere nå er nok noe av det skumleste som noen gang har skjedd meg. Jeg var helt sikker på at noe alvorlig skulle skje.. Det her skjedde på 17. Mai i 2016. Vi hadde hatt det så gøy hele dagen. Vi hadde hatt champagnefrokost, vi hadde festet hele dagen, vært på hjemmefest og på kvelden dro vi ut. Byen stengte som vanlig klokken 3 på natten, og da bestemte vi oss for å dra på nach. På vei til nachet angret jeg, og bestemte meg heller for å dra hjem. De andre ville fortsatt på nach, så jeg hoppet inn i den første taxien jeg så. Det burde jeg aldri gjort.. Jeg var alt for vandt med å sette med i setet foran på grunn av jeg tok mye uber, og ubersjåfører vil at man skal sitte foran. Det er fordi de ikke har lov til å kjøre, så derfor vil de virke minst mulig mistenksomme om man sitter foran. Jeg satte meg foran i taxien, rett og slett fordi jeg alltid gjorde det med uber.
Taxisjåføren spurte hvor jeg skulle, og jeg ga han adressen min. Etter rundt fem minutter merker jeg at vi kjører en helt annen vei. Jeg sa til han at jeg kunne forklare han veien, i og med at han kjørte feil. Han svarte da at vi skulle kjøre en annen vei fordi det skulle gå raskere. Etter kanskje to minutter igjen begynte han å skulle holde meg i hånden. Jeg skjønte ingenting, så jeg dro hånden til meg. Da tok han tak i hånden min igjen, og denne gangen hardere. Jeg ble redd og ba han bare slippe meg ut. Da kjørte han ned i et parkeringshus. Jeg spurte hva han skulle der, og da fikk jeg dette til svar, "jeg tenkte vi to kunne kose oss litt, og her nede vil ingen se oss". Jeg trodde først han tullet, men da jeg skjønte at han mente det fikk jeg panikk. Jeg dro opp døren og løp. Jeg tror muligens aldri jeg har løpt så fort før. Jeg måtte i tillegg løpe opp en lang bakke, og jeg var livredd for at han skulle kjøre etter meg. Jeg løp helt til jeg fant et sted jeg kunne gjemme meg, og tilslutt satte jeg meg i en bakgård. Da ringte jeg en venninne, og hun kom etter litt og hentet meg. Jeg hylgråt da hun kom, for jeg var virkelig kjemperedd.
Dagen etter tenkte jeg at jeg måtte anmelde det her. Problemet var bare at jeg ikke visste hvilket taxiselskap det var i og med at jeg tok den første taxien jeg så. Jeg hadde ikke kvittering, jeg løp jo fra taxien uten å betale. Jeg hadde absolutt ingen opplysninger om taxien jeg kjørte. Jeg ringte likevel politiet for å høre om det var noe jeg kunne gjøre, men de mente det kunne være vanskelig. Derfor ga jeg bare opp med å finne ut hvem dette var.
I ettertid var jeg kjemperedd for å ta taxi igjen. Nå tar jeg taxi, men om kvelden tar jeg det ikke alene. Jeg synes det er trist, for taxi var det jeg så på som den tryggeste måten å komme seg hjem fra byen på..
For noen dager siden fikk jeg ta med meg noen venner på en middag hos Olivia. Olivia er jo en av mine favorittrestauranter, så jeg ble utrolig glad da jeg fikk spørsmål om dette. Olivia er spesialist på parmaskinke, og det var nettopp derfor vi skulle dit. Vi skulle få smake på forskjellige retter med parmaskinke, og det her var midt i blinken for meg. Jeg elsker parmaskinke, og jeg spiser det så og si daglig på brødskiva. Så jeg samlet en gjeng for en koselig middag, og vi hadde det så hyggelig!
Vi fikk først servert forrett, og der blant annet var parmaskinken. Herregud, så god den var. Den smakte helt fantastisk, og jeg spiste meg egentlig mett på forretten. Jeg pleier ofte å spise parmaskinke fra pakningen, så dere kan tro jeg koste meg her med masse parmaskinke. NAM!
“Prosciutto di Parma har et spesialistprogram som anerkjenner kokker og forhandlere verden over som har utmerket seg i håndteringen av verdens mest berømte skinke. Olivia Aker Brygge er en av spesialistene som Prosciutto di Parma har valgt ut”.
Om noen kunne tenkt seg å dra på Olivia for å spise, ville jeg absolutt anbefalt disse forrettene. Da får man mye forskjellig, og i tillegg får man parmaskinken. Dere kommer ikke til å angre, for den parmaskinken var så utrolig god. Får vann i munnen bare av å tenke på det!
Til hovedrett valgte alle litt forskjellig. Jeg klarte ikke bestemme meg, så Aleksander og jeg delte en salat og en pizza. Vi valgte min favorittpizza, den heter “Prosciutto Di Parma” og den er med parmaskinke den også. Uansett hvor jeg er og skal spise pizza må jeg ha med parmaskinke. Nam, Olivia sin er en av de beste!
Herregud som jeg koste meg denne kvelden! Fantastisk mat, og verdens beste gjeng♡ Tusen, tusen takk for at vi fikk komme til dere på Olivia Aker Brygge og smake på parmaskinken. Jeg kunne ikke vært mer fornøyd, og gleder meg allerede til min neste tur dit. Jeg synes forresten det var så koselig å samle en stor gjeng for å spise, det må vi gjøre oftere.
Jeg har akkurat våknet, og jeg merket at jeg trengte litt ekstra søvn i dag. De siste dagene har jeg våknet alt for tidlig, og jeg har egentlig bare stresset rundt. I dag har jeg ikke avtaler før klokken to, så jeg har enda litt tid før jeg skal dra. Jeg ser skikkelig frem i mot denne dagen for jeg skal først på et spennende møte, så skal jeg møte Sofie og senere i dag skal jeg møte en annen venninne. Koselig!
Forresten! I går da jeg scrollet gjennom filtrerte meldinger på facebook dukket det plutselig opp et bar bilder fra en fyr. Dette var altså bilder av penisen hans og han virket veldig fornøyd med å ha sendt meg disse bildene. Altså, helt seriøst. Hva skal jeg med bilder av en ukjent gutt sitt kjønnsorgan? Jeg husker før da jeg hadde åpen Snapchat fikk jeg sikkert ti slike bilder daglig fra forskjellige gutter. Jeg håper virkelig ikke noen av dere gutta tror vi jenter blir opphisset av å se bilde av en utovertiss. Det gjør hvertfall ikke jeg, og det kan jeg svare med sikkerhet fra sånn alle jenter jeg vet om også. Det er ikke sånn at jeg koser meg med et bilde av en guttetiss, så jeg hadde satt stor pris på om dere gutter som sender sånt heller sender det til noen som vil ha det.
Jeg klarer ikke helt å skjønne tankegangen til disse guttene. Hvem i alle dager får for seg at “Nå skal jeg sende et bilde av tissen min til en person jeg ikke aner hvem er, eller som jeg aldri har snakket med”. Disse guttene kan jo ikke være mye oppegående, for det er jo veldig spesielt. Jeg kan skjønne om noen sender det til kjæresten sin, men ikke til en helt ukjent person. Jeg vil hvertfall ikke ha bilde av en hårete tiss i min innboks!
Så ellers takk til dere som sender slike bilder. Jeg klarer meg veldig fint uten!
Alle bloggere tar en del bilder i løpet av en dag, og jeg skal love dere at det er mange som ikke helt egner seg på en blogg. Jeg lo godt da jeg skulle finne frem noen bilder til dere, for det her er jo helt krise. Haha!
Her tok jeg tannbleking, og herregud så gal jeg så ut. Haha! Jeg holdt på å le meg i hjel da jeg så meg selv i speilet med denne skinnen på, for hele munnen min så helt merkelig ut. Sykt pen da!
Altså, det finnes sikkert tusen bilder av meg der øynene mine er halvveis igjen. Ser ut som det er sekundet før jeg sovner.
Jeg har også en haug av bilder der Aleksander får meg til å le. Det her er jo ganske søtt da, men dessverre ble det ikke brukt i noe innlegg før nå. Haha!
Hehe, ja hva skal man si? Jeg skulle lage et reklameinnlegg om en barberhøvel, og da tenke å prøve meg på noen bilder som ingen bloggere har gjort før.. Veldig kreativt, men dessverre ikke passende i et reklameinnlegg.
Dette bilde ble tatt nå i helgen. Jeg vet ikke hva som skjedde her, men jeg ser veldig lite fornøyd ut..
Hahah! Jeg ler så mye hver gang jeg tenker tilbake på det her. Jeg skulle ta bilder på denne flamingoen, og jeg ville ikke at håret mitt skulle bli vått. Hva skjedde? Hele flamingoen tippet fremover, så jeg hadde hodet på den mellom bena og resten av flamingoen over hodet. Jeg kom meg ikke løs, og det var helt grusomt. Jeg sleit så lenge med å komme meg løs, og samtidig hadde jeg latterkrampe. Heldigvis fikk broren min fanget opp dette fine øyeblikket med rundt tjue bilder.
Håper dere likte innlegget, og jeg skal selvfølgelig samle opp fler blinkskudd til dere♡
Hvordan går det med dere? Med meg går det helt greit. Jeg skal innrømme at jeg har hatt en dårlig dag uten og egentlig vite hvorfor. Jeg har bare gått som en robot fra sted til sted i dag, og selvom det har vært morsomme ting har jeg bare merket at jeg har vært i et kjipt humør. Hver gang Aleksander drar føler jeg meg plutselig litt ensom, og jeg merker at det er noe som mangler. Dette skjer hver gang han drar, men i dag har det vært verre. Jeg har det jo bra, og jeg får oppleve mye gøy. Likevel har jeg dårlige dager, akkurat som alle andre.
Dager som dette merker jeg at bloggmotivasjonen er helt på bånn. Jeg kan sitte foran macen i en time for å prøve å skrive noe, men likevel klarer jeg ikke skrive et ord. Jeg får skikkelig skrivesperre, og da blir jeg irritert på meg selv. Jeg burde klare å lage et innlegg til dere, men disse dagene går det bare ikke. Jeg føler at alt jeg gjør bare blir feil, og da holder jeg meg heller litt tilbake.
Jeg hater å gå rundt å være smålei meg uten grunn. Det er slitsomt og man klarer ikke fokusere. Jeg har ekstremt mye som skal gjøres, men jeg klarer ikke akkurat nå. Jeg har alt for mye tanker, og jeg klarer ikke sortere dem. Det er så mye jeg vil endre på i livet mitt, men jeg tør ikke. Jeg vet jeg må gjøre noe med det, for jeg tror dette er grunnen til at jeg har vært litt nede de siste dagene. Jeg har det bra, men noe plager meg. Og jeg vet ikke hva..
Jeg vet at alle mennesker har dårlige dager, og jeg vet at mange ikke en gang vet hvorfor. Jeg synes ikke synd på meg selv, for mange har det verre. Jeg vil få til alt, jeg har tusen tanker og jeg klarer ikke helt henge med selv. Jeg prøver å gjøre så godt jeg kan med denne bloggen, men akkurat nå føler jeg at jeg gjør en skikkelig dårlig jobb.
Jeg har tenkt på en bloggpause, for akkurat nå har jeg alt for mye å gjøre. Jeg vil ikke oppdatere en haug av dårlige innlegg, og det føler jeg at jeg har gjort i det siste. Likevel vil jeg ikke ha en bloggpause, for jeg vet at jeg kommer til å angre. Jeg trenger litt tid til å slappe av i blant, og det har jeg ikke tid til om dagen. Jeg mobilblogger faktisk ekstremt ofte, og det er fordi jeg ikke er hjemme. Heldigvis har jeg et kamera som man kan sende bilder rett over til mobilen, om ikke hadde nok denne bloggen kun bestått av Iphonebilder. Jeg er sjeldent hjemme på dagtid, og macen orker jeg ikke dra med meg rundt.
Jeg vet innleggene mine de siste dagene ikke har vært på topp, men jeg skal prøve så godt jeg kan fremover. Jeg har stappfulle dager denne uken, men jeg må ikke glemme bloggen min. Jeg lover at jeg skal gjøre så godt jeg kan♡ Tusen takk for at dere fortsatt leser bloggen min, og for at dere skriver så mye fint til meg. Dere er så gode♡
Om noen har noen bloggtips hadde jeg blitt veldig glad!
Sommeren er vel straks over, men det betyr likevel at det er mye som skjer fremover også. Jeg gruer meg skikkelig til høsten, for jeg hater at vinteren kommer etterpå. Jeg har vel skrevet det rundt hundre ganger på bloggen at jeg absolutt ikke er glad i kulde og snø. Jeg håper jeg får reist en del i vinter, for det å skulle være hjemme i hele vinter er uaktuelt. Heldigvis har jeg mye å se frem i mot, og det gjør meg selvfølgelig litt mer positiv til at vi nærmer oss kaldere tider. Derfor tenkte jeg å dele noe som skjer de neste ukene med dere!
Frisøren- På onsdag skal jeg ENDELIG til frisøren igjen. Det er virkelig på tide, for håret mitt er ikke fint nå.. Det blir deilig å endelig få litt fine lyse striper igjen, og jeg tror også jeg skal prøve ut noe jeg aldri har gjort før. Ææ, gleder meg!
Bergen- Allerede på lørdag reiser jeg til Bergen. Jeg skal besøke Aleks og familien, og jeg gleder meg veldig! Jeg elsker Bergen, så det blir så koselig å komme dit igjen. Jeg gleder meg spesielt mye til å spise på Salsa, for jeg har drømt om den maten siden sist jeg var der. NAM!
Trondheim- Første helgen i september reiser Aleksander, Sofie, Morten og jeg på tur sammen igjen. Denne gangen blir også Andrea med! Da skal vi ikke like langt som sist, men vi skal til Trondheim. Vi skal på en lanseringsfest for en ny app, så det blir gøy! Sist Aleksander og jeg var i Trondheim var vi der kun i et døgn, så jeg håper nå at vi får se litt mer av byen. Sofie har jo bodd i Trondheim, så hun får være litt guide.
Konfirmasjon til kusinen min- Kusinen min, Emilie skal konfirmere seg. Jeg elsker konfirmasjoner, og jeg har ventet i flere år nå på en ny konfirmasjon. Jeg elsker at det alltid er mye god mat, kaker og masse mennesker. I tillegg får jeg brukt bunaden min igjen, og det er jeg så glad for. Bunaden min (eller det er vel en festdrakt) må være mitt favorittplagg av alt jeg eier. Så fint!
Spennende tider med jobb- Det er så mye spennende som skjer i livet mitt fremover, og jeg vil fortelle dere ALT. Jeg gleder meg så utrolig mye til å fortelle dere, for jeg tror dere kommer til å bli skikkelig glad. Eller jeg håper det, haha! I tillegg er det mye spennende under planlegging, og den ene tingen er syk. Altså, jeg kommer til å gråte i flere uker om vi ikke får til dette.
I tillegg til dette håper jeg på å få klemt inn litt reising. Det er så mange steder jeg vil dra til, men tiden strekker ikke helt til. Jeg håper hvertfall på en tur i løpet av de neste månedene, men vi får se hva det blir til.
