Hei dere!
Dette har jeg hatt utrolig lyst til å skrive om lenge, men jeg var rett og slett redd for å ødelegge den fasaden noen av de andre hadde satt opp med at vi er så gode venner etter Paradise Hotel. Heldigvis tok Henote det første steget der, og det er jeg veldig glad for. Jeg kan jo skrive litt om dette fra min side tenkte jeg da.
Det startet faktisk allerede den dagen Paradise Hotel var ferdig innspilt for min del. Jeg merket allerede da at ting fort ble veldig annerledes. Rett etter finalen var spilt inn ble vi kjørt til et hotell litt unna, og der skulle vi bo i to netter. Jeg var selvfølgelig veldig glad for at jeg hadde vunnet, men det var så og si ingen av de andre. På det andre hotellet merket man fort at det ble grupperinger og faktisk litt baksnakking. Det var flere som ikke ville at jeg skulle vinne virket det som, og flere var sure for at jeg valgte å slippe kula.
Jeg fikk høre fra flere der inne at enkelte snakket om at jeg ikke fortjente dette og at de mente at jeg hadde blitt leid inn for å være med i programmet. Noe jeg absolutt ikke ble. Jeg meldte meg på som alle de andre, og var gjennom de samme intervjurundene. Jeg ble veldig såret av dette, men heldigvis var det noen få som støttet meg veldig gjennom det. For enkelte av deltagerne oppførte seg ikke særlig snilt mot meg, de snakket faktisk ikke med meg..
Allerede da merket jeg at flere av deltagerne er mennesker jeg ikke kommer til å bli bestevenn med på utsiden. Jeg synes selvfølgelig det var veldig trist og ikke minst sårende i og med at vi hadde hatt det så gøy der inne. Plutselig følte jeg at flere gikk i mot meg og jeg følte meg litt alene selvom jeg hadde noen som var der for meg. Vi bodde på dette hotellet som sagt i to dager, og det var ikke mange av de som snakket med meg de to dagene der. Det var flere som ikke gratulerte meg med seieren og jeg ble selvfølgelig lei meg av dette.
På flyturen hjem fløy vi jentene sammen, og da hadde jeg jo heldigvis Isabelle. Selvfølgelig hadde ikke hun fått beskjed om å søke om Estavisum, så hun fikk ikke ta fly med oss. Jeg husker jeg håpet på at denne flyturen skulle gå fort, for jeg følte ikke at enkelte av de andre jentene ville være med meg. Jeg vil ikke nevne navn her, men det var selvfølgelig et par som snakket med meg. Jeg husker jeg var så utrolig glad da jeg landet i Oslo, og endelig kunne jeg få litt tid alene.
Jeg kan jo også nevne en annen ting som gikk veldig inn på meg på finalefesten. Da Kevin og jeg vant fikk vi beskjed om å gå opp på scenen, og det som skjedde da var at nesten alle deltagerne sto å ropte “Kevin, Kevin, Kevin!” Det var nesten ingen av deltagerne som sa gratulerer til meg, og da jeg så gjennom snapchat etterpå så jeg at flere hadde lagt ut bilde og skrevet “Gratulerer Kevin”. Det er faktisk det som såret meg mest av alt etter finalen. Ikke alle hatmeldingene som strømmet inn, men at disse som er vennene mine oppførte seg sånn.
Det er selvfølgelig koselig å henge med denne gjengen når vi først møtes, men bestevenner er vi nok ikke. Det er selvfølgelig noen jeg har god kontakt med enda og snakker med gjevnlig, så jeg håper de skjønner at dette innlegget ikke er ment til dem. Det er en utrolig fin gjeng jeg fikk være med i Mexico, og jeg skulle ønske vi hadde mye bedre kontakt enn det vi har. Når vi først er samlet har vi det kjempe gøy! Jeg savner Mexico med disse menneskene, og skulle gjerne dratt tilbake med samme gjengen♡
