Heei!

I går da jeg bladde gjennom gamle bilder av meg selv dukket det plutselig opp noen jeg helt hadde glemt. Nemlig bildene fra da jeg var brunette. Jeg husker jeg var så gira på å farge håret brunt, og en dag da mamma og jeg var i byen overtalte jeg henne til å booke time til meg. Jeg var kun 15 år da, og dette her var jeg fast bestemt på. Samme dagen som jeg ringte å booket time fikk jeg time, og jeg gikk fornøyd inn i frisørsalongen. Dette ble resultatet..

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Hva er dette for noen bukser??

Jeg angret i samme sekund som jeg fikk se denne hårfargen på meg. Jeg husker jeg gråt da jeg kom hjem, og jeg ville bare farge det tilbake. Jeg trivdes absolutt ikke med brunt hår, og jeg føler selv jeg så helt annerledes ut. Det tok kun tre uker før jeg farget det tilbake, og da ble det helt oransje.. Da gråt jeg enda mer, for jeg farget det nemlig fra brunt til blondt dagen før 17.mai. Jeg hadde helt oransje hår, og ringte mamma og gråt. Heldigvis fikk mamma fikset meg en ny frisørtime samme dag, og da fikk jeg en litt finere blondfarge igjen. Dette var med andre ord første og siste gang jeg var brunette. Jeg trives best som blondine, og kommer nok til å forbli det.