Hei Martine. Jeg kontaktet deg på instagram for en stund siden, men mulig du ikke har sett det. Gjerne gå inn og les det og så tar du kontakt med meg dersom det er interessant 🙂

Andrea er bare missunelig på Martine du ser det jo veldig åpenbart på paradise hotel også….

er dette andre gangen du er øverst på blogg listen, og når begynte du å blogge??

Jeg har store og ekte lepper som du har og jeg blir også spurt om at jeg har tatt botox ellerno på leppene. I feel your pain!

den kommentaren var noen som tullet^

Det at folk spør, skal du i utgangspunktet ta som et kompliment. I hvert fall når du er naturlig i ansiktet. Det beste er jo å bli spurt om du har fikset på “det eller det”, også har du ikke det – det er bare slik du ser ut. Det er noe man skal være stolt av!
Noe annet man også burde være stolt av, er at du ikke ønsker å gjøre noe mer med utsende ditt. For det første er det ikke nødvendig og for andre så er det så bra at det finnes folk som står opp for slik de ser ut, og er selvsikre. Det er viktig å huske på at utsende er bare et skall. Skallet vil en gang råtne, og det er ikke skallet vi ser på når vi skal rangere om et menneske er bra eller ei.
Til noe mer alvorlig:
Dessverre er det blitt slik at alt for mange tyr til operasjon, og legger seg under kniven. Det er helt grusomt. Bare tenk over det. Hvordan vil verden bli om man ikke tar ansvar og setter en stopper for det snart? Hvordan vil menneskene se ut, og hvilken verdier vil de ha, om 50 år?
Ønsker man at sin egen datter (eller sønn) som 11-16 år gammel, skal sitte på rommet sitt å tenke stygge ting om seg selv, lete etter sine egne feil og vurdere om det eller det er stygt, og om h*n BURDE gjøre noe med det? For sin mor, far eller annen omsorgsperson har jo gjort det? En som egentlig skal være en god rollemodell for h*n, og som faktisk har som oppgave å blant annet påvirke selvbildet og selvfølelsen til h*n på en positiv måte, faktisk heller er med og ødelegge det.
En liten stund finner h*n noe mer, og noe mer. Aldri blir h*n fornøyd. Og aldri vil h*an bli fornøyd med selv selv heller – ikke med en slik innstilling og holdning.
H*n ser opp til sine foreldre, andre eldre personer og media som indirekte oppfordrer h*n til å endre på utsende sitt, for det er “ikke bra nok”. For det er jo ikke slik et ideal utsende ser ut? Hvorfor skal det være slikt? Hva er et ideal utsende? Er det en fasit på hva som er å være pen eller vakker? Vi har jo alle våres egne meninger og tanker om det. For det finnes ikke kun én mal eller fasit på det. Og hvorfor skal vi alle være så like, uansett?
Problemet ligger nemlig ikke i hvordan vi ser ut, men hvordan vi tenker. Hvordan tankegangen våres er, og hvordan vi velger å se på det. Vi velger også i utgangspunktet selv hva vi skal gjøre med det.
Men vi som er unge og lever under disse forholdene, må prøve å finne en løsning på dette problemet før det går enda mer over stokk og stein. Den høyeste dødsårsaken blant unge jenter etter kreft og ulykker i Norge, er SPISEFORSTYRRELSER. Slike forstyrrelser har nok alltid vært til stedet, men aldri har det vært så mange som sliter med det som nå.
En av årsakene til dette er nettopp de urealistiske forventningene og urealistiske synene som er i det samfunnet vi lever i. Massemedia er en av de som må stå ansvarlig for dette enorme presset og fikseringen, og foreldrene. Hver enkelt av oss må også stå noe ansvarlig, og ikke minst toppbloggerne som er blant annet rollemodeller for SÅ mange unge jenter og gutter der ute. Noen kan mene det er “slemt” bruke begrepet rollemodell, men sånn er det faktisk. Det er noe dere må se selv, også.
Ved å være en rollemodell så ligger det også et ansvar til stedet. Dere må velge selv hva dere ønsker å blogge om og hva som føles riktig, men jeg ber dere om å prøve å reflektere og tenke litt om hvilket budskap dere sender ut og hva dere ønsker å rette oppmerksomheten på. Hva er det som virkelig er viktig her i verden? Hva ønsker dere at andre unge skal fokusere selv på? – Ikke for deres egen del, men for alle disse usikre tenåringene og ungdommene som aktivt leser bloggene deres hver eneste dag, om ikke flere ganger hver dag.
De bruker SIN tid til å lese om DERES dag, og DERES liv. Hva er det som egentlig er spesielt med dere?
Tenk litt på hvilken rollemodell dere ønsker å være, og trå varsomt. Å blogge er noe dere har valgt selv, på lik linje som at jeg har valgt å studere psykologi. Det er noe man syns er interessant og spennende men det følger også med et ansvar og visse plikter (moralsk sett).
Håper du forstod hva jeg ønsker å formidle med dette.
Ha en fin uke!:)

Her i Los Angeles er det kun “frustrerte fruer” som fyller dritt i leppene sine og de er alle over 50. I Oslo ser det ut til at ungdom ned til 16 gjoer det samme, trist.