Herregud, for en flytur dette har vært. Jeg har aldri opplevd dårligere service og frekkere ansatte på et fly før. Jeg er helt sjokkert.
Det hele startet i Portugal på flyplassen der. Vi skulle sjekke inn, men så merket vi at det ikke gikk å sjekke inn Morten. Vi gikk derfor til skranken, og da fortalte de at flyet var overbooket, og derfor kunne det hende at Morten måtte ta et annet fly. Vi ble selvfølgelig småstresset for det, for Sofie ville jo ikke fly alene uten Morten. Jeg tviler også på at Morten hadde veldig lyst til å sitte igjen på flyplassen alene. De gikk til en ny skranke ved gaten og fikk beskjed om at de kunne få et fly i kveld som først skulle fly til Helsinki. Deretter skulle de fly til Norge i morgen tidlig. Det er selvfølgelig bra at de finner andre muligheter, men det her fristet jo ikke for Morten.
Etter litt fikk han komme med på flyet likevel, og Sofie og han gikk på før oss. Aleksander og jeg var de siste som gikk inn på flyet, og ved inngangen møtte vi en jente som også hadde vært i Portugal, men på ungdomscampen. Hun så veldig lei seg ut, så jeg spurte om det gikk bra. Da fortalte hun at hun ikke fikk bli med flyet fordi det var overbooket. Hun var den eneste som ikke fikk bli med flyet, og denne jenten hadde vært på ungdomscampen. Det vil si at hun er under 18 år gammel. Jeg fikk så vondt av denne jenten, men vi måtte jo gå på flyet. Da vi kom inn i flyet var det fortsatt ledige seter. De ledige setene var på business class, og det var hele 6 ledige seter der. Likevel kunne ikke denne jenten komme på, fordi de ikke kunne oppgradere folk til business. Hvor sykt er ikke det? Istedet for å la jenta sitte på et business sete, som forresten var et helt vanlig sete bare annerledes mat. Så lar de henne heller bli igjen i Portugal alene. Jeg er helt sjokkert..
Men det stoppet ikke der. Etter litt fikk vi servert mat, og til maten brukte de store brett som tok veldig mye plass. Hver og en av oss fikk disse store brettene, og da måtte man ha bordet nede. Etter en god stund måtte Aleksander tisse, og på grunn av det brettet kom han seg ikke ut fra setet sitt. Vi hadde fått maten en time i forveien, så egentlig burde vel disse brettene blitt fjernet. Han trykket på den knappen slik at de som jobber på flyet skulle komme og ta det vekk, men ingen kom. Han ventet derfor fem minutter til og trykket på knappen igjen. Denne gangen trykket han to ganger, og da kom flyvertinnen. Da hun kom bort til setet vårt klikket hun og sto og kjeftet på Aleksander foran hele flyet. Hun sa at når man trykker to ganger er det et nødsignal. Ingen av oss visste jo dette, og Aleksander gjorde jo det fordi hun ikke kom første gangen.
Aleksander svarte pent og sa at han måtte tisse, og spurte om hun kunne ta brettet hans. Hun tok brettet, og Aleksander fikk klatret over Sofie og meg slik at han skulle komme seg på do. Det flyvertinnen da gjorde var å gi meg brettet, og mente da at jeg skulle sitte å holde brettet til Aleksander. Jeg spurte om hun kunne ta det med seg, men da svarte hun frekt tilbake at det kunne henne ikke.
Hun snudde seg og gikk tilbake, og da gikk jeg etter henne med både mitt og Aleksander sitt brett. Jeg gikk bak der henne satt og sa at jeg bare kunne sette brettene der selv, og da klikket det enda mer for henne. Hun ba meg komme meg vekk derfra fordi jeg ikke kunne gå der. Veldig spesielt i og med at det var ved doen. Hun sa at jeg måtte ta med meg brettene og sette meg ned. Jeg sto på mitt og sa at jeg ikke orket å holde et tungt brett mens Aleksander skulle tisse og at det i tillegg var kø på doen. Hun ble derfor enda surere og sto å skrek til meg bak ved doen. Hun sa at jeg måtte skjerpe meg og at jeg ikke kunne be henne ta brettene. Jeg ba henne ikke ta brettene en gang, i og med at jeg kom foran selv for å levere de. Til slutt skrek hun til meg at jeg måtte gå bak ved andre doen med brettene, fordi hun ikke gadd å ta de i mot.
Derfor gikk jeg bakerst i flyet og spurte de bak om de kunne ta de, og de svarte at de selvfølgelig kunne gjøre det og de var så hyggelige. Denne flyvertinnen som var frekk sto og fulgte med for å se om de tok i mot brettet mitt bak, og hun ble nok enda surere da hun så de tok dem. Det første hun gjorde da jeg kom tilbake til setet mitt var å ringe i den telefonen, sikkert for å fortelle at de skulle komme tilbake med brettet mitt ellernoe. Haha, for et trist menneske. Hun sto også å stirret på oss LENGE etterpå. Det var så ubehagelig og hun ga seg ikke heller.
Det morsomste er at det var flere andre passasjerer som fikk med seg dette, og de fortalte oss at sånn flyvertinnen holdt på var ikke greit. Hun ene damen ved oss klagde faktisk til en annen som jobbet på flyet, og fortalte hele historien. Hun var selvfølgelig enig med oss, og etter det så vi ikke noe mer til denne sure flyvertinnen. Hun holdt seg ved doene hele flyturen, og noen andre tok over hennes jobb foran i flyet.
Heldigvis har vi landet nå, og var nok første og siste gangen jeg flydde med TAP Portugal. Bare det at de lot en ung jente stå igjen på flyplassen alene er sykt nok i seg selv. Og det hele toppet seg med denne flyvertinnen.. Så takk for flyturen TAP Portugal, vi sees aldri igjen!
