Dette innlegget her har jeg vært litt redd for å skrive, men jeg velger uansett å dele mine tanker med dere.
Jeg er utrolig redd for terror. Det har faktisk blitt så ille at jeg ikke drar til byen dager det er mye mennesker, eller da drar jeg isåfall ikke midt i byen. Jeg synes det er utrolig trist at jeg har blitt så redd, for det skal jo ikke være sånn.
Jeg var utrolig redd for å dra til byen i dag. Jeg bestemte meg derfor for at Karl Johan og Aker Brygge var ikke et sted jeg ville dra til. Vi dro heller på Solli som ligger litt bortenfor der alt skjer på 17.mai. Jeg var uansett redd. Jeg tenkte på det flere ganger og jeg sleit nesten med å kose meg. Jeg irriterer meg så mye over dette, og jeg skulle så gjerne ønske jeg kunne lagt det bak meg i dag.
Jeg har flere ganger gått av bussen hvis folk har sett mistenkelige ut, eller om noen har med seg koffert på bussen. Nå tror dere kanskje at jeg går av bussen når jeg ser en som er utenlandsk person, men nei. Hudfarge, kjønn og alder har ingenting å si. Så fort jeg får en dårlig følelse går jeg av bussen og tar heller en uber. Jeg tar ingen sjanser på det der, for terror er min største frykt. En gang leste jeg om at noen hadde aktivert en selvmordsbombe gjennom at de hadde på seg en hanske. Noen uker etterpå satt det en mann på bussen med kun en hanske på bussen, og da gikk jeg av. Samme skjedde noen uker senere, da var det en dame som satt og klikket med en greie i hånden sin og da gikk jeg også av bussen.
Jeg blir utrolig trist av at i noen land skjer det helt forferdelige ting daglig, mens her i Norge har vi det så bra. Jeg er utrolig heldig som bor i Norge, vi har det så fint og trygt her.
Jeg må rett og slett legge fra meg denne frykten nå, for jeg kan ikke la dette påvirke hverdagen min. Jeg synes det er så fantastisk hvor trygt Oslo og resten av Norge har vært i dag, det var sperret over alt, og jeg følte meg mye tryggere da. Vi er utrolig heldige som slipper å oppleve sånne ting som skjer daglig i enkelte land.