MINE TANKER FØR FARMEN

Heey!

Som dere nå vet, så skal jo jeg være med på Farmen. Herregud, det er fortsatt helt rart å skrive det. Jeg har hvertfall tenkt utrolig mye nå på forhånd, og det er ikke få tanker jeg har hatt. Jeg tenkte derfor å dele noen av disse tankene med dere, for jeg har faktisk vært ganske stressa. 

Hvem andre skal være med? Jeg har jo ikke visst hvem andre som skal være med, og nå når jeg skriver dette er det fortsatt noen dager igjen før jeg skal inn på gården. Er det noen jeg kjenner? Isåfall, JA!! Jeg håper det er noen jeg kjenner der, men samtidig tror jeg det skal gå fint uansett. Jeg får meg fort venner, og jeg har aldri hatt noe problemer med å bli kjent med folk. Samtidig er jeg litt stressa, for om jeg kjenner noen- er det da noen jeg liker? Tenk om det er en jeg vet hvem er, men at vi ikke liker hverandre. Æh, jeg er nervøs. Og tenk om det ikke er noen på min alder? Hva om alle er på alder med foreldrene mine, eller til og med besteforeldrene mine? Det hadde ikke vært noe problem det heller, men det hadde jo vært fint med noen på min alder. Nei, disse tankene gjør meg gal. Jeg vil bare vite de andre NÅ! 

Hva om noen ikke liker meg? Jeg er jo blogger, og veldig mange mennesker har negative meninger rundt det. Jeg kan også oppfattes som en sminkedukke, eller en skikkelig berte. Jeg har også vært med på Paradise Hotel, og folk har jo sine meninger om det også. Jeg føler at jeg nesten er dømt til å bli oppfattet feil i blant, men nå får jo alle se en ganske ny side av meg. Null sminke, og mye fysisk arbeid. Jeg håper bare at folkene der ikke har en mening om meg fra før av, og at de bare har bestemt seg for å ikke like meg. Det verste må jo være å komme inn der, og plutselig bli utstøtt fra gruppen. Jeg håper jeg kommer godt overens med folk, og at ingen er slemme mot meg. Jeg har sett litt fra tidligere sesonger, og det kan jo oppstå drama. Så lenge jeg ikke er med i det dramaet, er jeg egentlig fornøyd. 

Maten.. Jeg er utrolig glad i mat, og jeg er vandt med å spise det jeg selv vil. Nå derimot kan jeg ikke bare bestille meg en burger, og jeg kan heller ikke ta bussen for å kjøpe meg sushi. Maten der er helt annerledes enn hva jeg er vandt med, og jeg gruer meg faktisk til å leve på havregryn. Jeg har spist så mye i det siste, i håp om å legge på meg. Jeg er redd jeg skal gå ned i vekt der inne, for det vil jeg ikke. Jeg må bare komme meg på det markedet, og få i meg litt kake. Hehe, eller kanskje jeg blir den som stjeler all maten? Neida, det kommer jeg ikke til å gjøre. Jeg gruer meg hvertfall til maten, men jeg håper og tror det skal gå fint. 

Svette- Uff, dette er det verste. Man får jo ikke akkurat ha med seg en deodorant inn der, for vi skal jo leve hundre år tilbake i tid. Jeg er utrolig sensitiv mot lukter, og jeg er redd jeg kommer til å spy av min egen og andres kroppslukt. Jeg skjønner ikke hvordan mennesker klarte seg uten sånne ting. For meg virker det litt umulig. Jeg må prøve å glemme det, for jeg kan jo ikke akkurat trekke meg fordi noen lukter sterk svette. 

Svakeste der? Dette er jeg ganske redd for. Nå har jo jeg trent litt før jeg skal inn der, men jeg kan jo ikke akkurat si at jeg er supersterk. Tenk om jeg er den svakeste? Hva om folk ser på meg som den letteste å få ut, og derfor tar de meg som andrekjempe? Jeg er så nervøs for dette, og jeg er redd jeg blir sendt hjem kun fordi jeg er et lett “offer”. Jeg blir faktisk skikkelig lei meg om det skjer, og jeg kommer til å se på det som feigt om den sterkeste dama velger meg som andrekjempe. Det er faktisk feigt! 

Ingen sosiale medier- Jeg skal nå være uten telefon, mac og alt elektronisk. Det betyr at jeg ikke får oppdatert sosiale medier selv. Nå sitter Aleksander på alt ansvaret, og det gjør meg litt stresset. Jeg tror han kommer til å klare det, men jeg er redd det plutselig er noe han ikke forstår. Han kan jo ikke ringe meg for å spørre om noen ting, og det gjør meg litt stressa. Heldigvis har jeg mange venner som kan hjelpe han, så jeg tror dette skal gå fint. Likevel blir det utrolig vanskelig for meg å være borte fra sosiale medier, noe som faktisk er jobben min. Hvordan skal jeg klare meg uten det? Jeg har jo gjort det en gang tidligere, men nå er alt mye mer seriøst. Jeg får bare se på det som noe positivt, og jeg får jo nå klare meg uten. Jeg er ganske avhengig av sosiale medier, så dette har jeg bare godt av egentlig. 

Ikke kontakt med folk- Nok en gang skal jeg ha null kontakt med familie og venner. Det som er annerledes denne gangen er at jeg nå har en kjæreste også. Hvordan i alle dager skal jeg klare å ikke snakke med Aleksander? Jeg skjønner ikke hvordan det skal gå, for vi facetimer jo alt for mye de gangene vi er vekke fra hverandre. Nå derimot er det NULL kontakt. Dette er det jeg faktisk gruer meg mest til, for jeg kommer til å tenke alt for mye på han. I tillegg skal jeg ikke snakke med familie og venner, og det blir også vanskelig. Jeg kommer til å savne de alle så mye..♡

Hvorfor er jeg nervøs? Jeg er aldri nervøs, og da mener jeg ALDRI. Vennene mine irriterer seg ofte over at jeg aldri stresser, eller aldri er nervøs for noe. Nå derimot er det helt krise. Jeg overtenker alt, og jeg er helt dårlig av nervøsitet. Dette er så ulikt meg, og jeg forstår ikke hva som skjer med kroppen min. Nå skal jeg oppleve noe som er så langt unna min hverdag man kan få det. Jeg vet ikke hvem menneskene er, og i tillegg skal jeg være borte fra mine nærmeste. Det er nok en god blanding av dette som gjør meg så stressa. Jeg håper bare at dette gir seg snart, for akkurat nå føler jeg meg helt dårlig av det her. Jeg tror faktisk at så fort jeg får se hvem andre som skal inn på gården, da vil alt gå bra. 

Dette er noen av mine tanker nå før jeg reiser, og jeg håper dere likte dette innlegget!

 

7 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg