NÅR KJÆRESTEN HAR ANGST

Hei dere! 

For ett år siden da jeg møtte Aleks så virket han som verdens gladeste gutt. Det virket som at han hadde null bekymringer, og han smilte og lo hele tiden. Vi snakket sammen hver dag, og det virket ikke som at det var noe som plagde Aleksander. Han var bare tullete. En kveld da vi delte seng inne på Paradise Hotel begynte vi å åpne oss mer opp for hverandre. Vi fortalte hverandre om personlige ting, og plutselig fortalte Aleks meg noe jeg aldri hadde sett komme. Han slet med angst. Jeg kunne litt om angst, men ikke så alt for mye. Han fortalte meg hvordan det føltes for han, og jeg fulgte nøye med. Jeg husker ikke ordrett hva han sa, så derfor spurte jeg han nå igjen. Hvordan fungerer angsten din?

Han svarer: Det kjennes ut som en klump i halsen, men det er ikke en klump. Det er musklene mine som strammer seg i halsen, og det føles ut som at jeg ikke får puste. Hver gang klumpen kommer i halsen føler jeg at jeg ikke får puste, og jeg tror jeg skal dø. Angsten kommer for eksempel når jeg skal fly. Den kommer når jeg ikke har kontroll selv, og jeg får angst for at angsten skal komme. Jeg er redd for at jeg skal få angsten et sted der jeg er sperret inne, og at jeg ikke kan komme meg bort fra folk. Når jeg for eksempel er på et fly, er jeg redd for at angsten skal komme. Jeg er redd for at jeg skal holde på å dø av den, og at jeg ikke kommer meg til et sykehus og får hjelp. Jeg er redd for at jeg skal dø av angsten, selvom ingen har gjort det. Jeg vet at jeg ikke kommer til å dø, men den følelsen jeg får inni meg får meg til å tro det. Det er ikke en god følelse. 

Jeg får vondt når han forteller meg om det, for jeg vil ikke at han skal føle det sånn. Aleksander og jeg har pratet mye om dette, og han ville at jeg skulle være åpen om dette på bloggen min. Det er ikke mange gutter man får høre om at har angst. Jeg vet det finnes en haug av gutter der ute som sliter med angst, men at de er redd for å fortelle det.

Jeg var redd for å si noe feil til Aleksander i starten, for hvordan skal man snakke med et menneske som har angst om angsten? Jeg prøver å fortelle Aleks at dette sitter i hodet hans, og den klumpen finnes ikke. Han var overbevist en lenger periode om at han hadde en stor klump i halsen. Den klumpen vokste seg større når angsten kom. Jeg prøver å fortelle han at angsten ikke kommer til å drepe han, men for han føles det sånn. Han tror at angsten kan ta livet av han. Jeg vet at fly er det som trigger angsten til Aleks mest, og derfor er det ikke kult for meg heller når vi skal fly. Jeg er redd for han, og jeg vet at når angsten kommer til Aleks er det forferdelig. Derfor var det ikke kult for noen av oss da vi måtte fly hver for oss til Mexico.

Aleks sin flytur til Mexico holdt nesten ikke på å skje. Til dere som har sett videoen hans på Youtube om å fly med angst (dere finner den HER) virket det som at det gikk helt fint. Sannheten er at han nesten ikke gikk på flyet. Den flyturen var mye verre enn hva det ser ut som på videoen. Det er skummelt hvor mye folk klarer å skjule angsten sin. Jeg er helt sikker på at jeg møter flere mennesker hver dag som sliter med angst, men at de skjuler det. Aleks skjuler angsten sin, og han er ikke den eneste. 

Jeg er glad for at Aleks var åpen med meg om dette. Om ikke hadde det vært vanskelig for meg å forstå han, og jeg hadde kanskje fått han til å gjøre ting han ikke vil. Nå derimot vet jeg, og om Aleks kjenner klumpen i halsen sier han ifra. Jeg håper folk som sliter med dette forteller det til noen, for det har gjort ting mye lettere for oss. Det er lettere for meg å forstå han, og jeg vet bedre hvordan jeg skal snakke med han om det skjer. 

Jeg synes det er bra at Aleks vil være åpen om angsten sin, og jeg håper gutter som sliter med det ikke synes det er flaut. Angst er ikke flaut, og flere enn man tror sliter med det. Snakk med noen du stoler på, eller søk om hjelp. Etter ett år med Aleksander vet jeg hvor fælt det kan være, og man skal ikke skammes over det. 

 Processed with VSCO with s2 preset

44 kommentarer
    1. Veldig fint innlegg Martine!❤️ Håper angsten hans gir seg litt etterhvert! Har slitt med angst nesten hele livet men begynner å bli bedre etter jeg har gått hos psykolog 4 år nå. Love you❤️

    2. Jeg syntes det er utrolig bra at han er åpen med det. Jeg og veldig mange andre føler at vi er alene med dette. Så det at en person som er et forbilde for mange snakker om dette hjelper ganske mye, det får oss til å forstå at vi ikke er alene om dette problemet!❤

    3. dette var akkurat som å lese om min egen samboer 😨 han har vært hos psykolog og lært seg å kontrollere angsten, men første angstanfall var helt jævlig! dro på legevakten for det vi trodde var et hjerteinfarkt, og ble «avvist» ganske kjapt. de visste nok hva det var, men vi hadde jo ingen anelse 😪

    4. Bra innlegg❤️❤️ Hva gjør aleks og du når han får klump i halsen? Er det noe spesielt som hjelper? Og hvordan reagerer han?

    5. Åå så bra han åpner seg opp! Håper at angsten blir bedre etter hvert! Jeg har det selv, men er mest i sosiale sammensetninger og det er ikke en god følelse. Veldig stolt over at han deler dette så at det kan bli lettere for andre som har det å åpne seg! Dere er super<3

    6. Fantastisk innlegg,det er utrolig fint at han er åpen om det❤️Jeg har angst selv og vet hvor vanskelig det er❤️Får han hjelp?Dere er så store forbilder❤️

    7. Bra at Aleksander åpner seg fordi jeg vet om utrolig mange som sliter og det er en dritdårlig følelse!!!!! Håper Aleksander blir bedre! Martine, forsett å hjelpe han gjennom dette for da er du veldig snill❤️ Elsker deg og følger deg på insta og håper du kan følge meg❤️❤️❤️❤️❤️❤️ Lykke til Aleksander❤️

    8. Jeg syns det er veldig dumt det med Alexander.
      Jeg syns du og Alexander er de kuleste i verden.😘😘

    9. Kjempe fint inlegg Martine❣️ Og så fint at Aleksander er åpen om angsten sin, kanskje flere gutter/jenter med angst leser dette og tenker at om han har angst er de ikke alene om det!❤️

    10. Kjæresten min har akkurat det samme som Aleks, han får panikkanfall og tror han skal dø.
      Men med min kjæreste kan det komme hvor som helst, på flyplassen, på kino, hjemme osv.
      Han sier han gruer seg til hver kveld når han skal legge seg, for det er da det som oftest kommer.
      Er helt forferdelig for meg også når anfallene kommer, for jeg føler meg helt hjelpesløs.
      Jeg prøver jo og roe han ned, men det hjelper liksom ikke..
      Vet du om Aleks går til noen behandling for dette og hvilken behandling det er?
      Kjæresten min har begynt med noe som heter e-mestring mener jeg det het. håper så inderlig han blir kvitt det. Er så vondt og se at han har det sånn..

    11. Har angst selv, kjempetøft at han står frem! Er nok som du sier mye vanskeligere for menn å stå frem. Utrolig viktig å sette fokuset på dette, kjempebra!

    12. Angst er en av de vanligste diagnosene folk har. Høres ut som det du beskriver er enten panikkangst eller spesifik fobi (med tanke på flyet). Hyperventilering er veldig vanlig når det kommer til panikkangst. Relevant informasjon: kroppen setter i gang en rekke fysiologiske responser for å kompensere for hva du tror er i ferd med å skje (død), så fort pasienten forstår at faren er imaginær, jo raskere forsvinner symptomene. Det er umulig å dø av angst symptomer, kroppen produserer de for å redde vedkommende siden han/hun har en frykt for død. 6-8% av befolkningen sliter med angst, om det er 6 eller 8 kommer helt an på kildene man bruker. Veldig vanlig hos pasienter med angst er andre familiemedlemmer med samme eller en lignende diagnose.
      Mvh noen som studerer dette.
      Ps for mer info, se: ICD-10, ung.no eller lommelegen.no

    13. Flott at også gutter kan snakke åpent om sin psykiske helse! Husk at alle mennesker har angst. Det er en medfødt reaksjon som har hjulpet menneskeheten å overleve gjennom evolusjonen. Angsten er der for å beskytte oss mot fare, noe som egentlig er en bra ting, men for noen kan angstsystemet bli satt ut av spill. Man blir redd i situasjoner man ikke trenger det. Ofte er det angst for angsten som er verst og denne forsterkes hvis man unngår det man er redd for. Det gjelder å prøve å trosse frykten, stå i ubehaget og erfare at angsten avtar med tiden. Jo flere ganger man erfarer at det går over av seg selv, desto svakere vil angsten bli 🙂 prøv å bare aksepter angsten framfor å prøve å kontrollere den og tenk at det går over selv om det er ubehagelig!

    14. Flott at dere er åpne om dette. Jeg har nesten akuratt samme situasjon selv, tusen takk for at du tar det opp, Martine!❤️

    15. Utrolig bra skrevet – inspirerende! Du, og spesielt Aleks, er utrolig reflekterte og ser at dette er et tema som må bli tatt opp. Bra!! ❤️❤️
      Jeg digger dere – stå på!

    16. Jeg og kjæresten min vet alt om dette, vi har begge angst å syntes veldig synd på aleks, han er en heldig gutt som har deg. Godt han har deg som hjelper han ❤️Er så stolt av dere❤️Kjempe glad i dere begge. Suss og klem❤️

    17. Jeg har også angst og har slitt med det i flere år nå pga mobbing og trakkasrring. Det er sykt hva mennesker kan gjøre med oss mennesker, og siden jeg kanskje var det svakeste ledde så var det bedre og angripe meg og tråkke på meg. Jeg turte ikke og si ifra om mobbingen og angsten ble bare verre og verre.. Får anfall hvis det blir for mange folk rundt meg, får ikke puste og blir skikkelig stresset. Det er veldig modig av han og stå frem med angsten sin. Det er kanskje normalt men det er utrolig ubehagelig. Jeg kan klare og skjule angsten min litt, men blir det for mye folk rundt meg så må jeg gå langt unna og puste dypt, så jeg ikke får anfall. Mobbingen har virkelig tatt knekken på meg… Men er jeg med noen jeg stoler på så går det som regel veldig fint, da takler jeg og gå i byen med masse folk, men ikke alene. Jeg blir redd for hva andre mennesker tenker og mener om meg, jeg er redd for og få anfall foran folk. Det er overhodet ikke kult og leve med angst, føle på det at man kanskje dør, får ikke puste, stresser og har en ekkel klump i halsen. Men det er bra Aleks har deg da, Martine! ☺️ Veldig bra innlegg! Du er virkelig dyktig! 💕

    18. Jeg synes du og Aleks er ett flott par men er dere langt unna verandere. Jeg er din største fan i love you❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️❤️💜💜💜💜💜💜💜💜💜💜💜💜💜💜💜💜💜💜💜💜💜💜💜💜💜💜💜💜

    19. Veldig fint innlegg Martine♥️ Har slitt litt med angst selv for å være i små rom uten vinduer. Jeg klarer ikke å ta heis eller låse dører når Jeg skal på do. Har blitt litt bedre med låsinga men får fortsatt litt panikk vis det ikke er vinduer♥️♥️♥️

    20. veldig fint innlegg som er skrevet.. han er virkelig heldig som har en kvinne som deg i sitt liv.. en kvinne som er så omtenksom og forståelsesfull <3. skulle virkelig ønske deg var flere av deg der ute i den store verden med den samme respekten og forståelsen for hvor skjørt livet kan være og at det er ingen dans på roser.
      Kan du vær så snill ta en tur innom min blogg? Legge igjen en kommentar?

    21. Sliter selv med angst. Mye om ting som egnt ikke er noe å være redd for i det hele tatt. Det handler mye om katastrofe tanker, gjerne om mine nærmeste, som for eks. kjæresten min.
      Jeg ble egentlig veldig glad av å lese innlegget ditt. Det er utrolig vanskelig å forklare angsten til andre, og for de som ikke har opplevd angst selv er det nesten umulig og forstå hvordan det egentlig er. Jeg har fortalt det til noen venner, og de prøvde å forstå men likevel gjorde de det ikke. Samtidig er det litt vondt, for iblant virker det som noen tror angsten er noe som går over, som for eks. en forskjølelse. For noen kan angsten gå over fort, mens for meg har angsten vært med meg lenge. Noen dager kjenner jeg den ikke, og andre dager er den der. Da føles alt litt trist, og jeg blir urolig innvendig med hjertebank og negative tanker.
      Virker som du tar ordentlig godt vare på han. Aleks er heldig som har deg som kjæreste.

    22. Hei! Jeg har hatt panikkangst selv i to år, og akkurat som hos Aleks så var det verst når jeg er stuck på steder med mennesker, som buss, fly, forelesninger, steder det ikke er naturlig å bare rushe utav når angsten kommer. Etterhvert begynte jeg å unngå ting som ga meg angst, og kom meg såvidt til butikken alene. Men det som er fint med å ha panikkangst er at det er mulig å bli frisk og er en av de angstlidelsene som er enklest og raskest å bli frisk fra. Man må bare eksponere seg for det man frykter, man må ha mye angst i tilfriskningsperioden for å ha mindre angst på sikt, og det tar tid – har du hatt panikkanfall på bussen én gang så kan det fort være at du må ta buss 70 ganger før du blir helt trygg på det igjen. Og den største jobben er å eksponere seg for sine egne katastrofetanker og bare avfeie de som tanker, ikke tillegne de noen mening eller å tro på de.
      Christine Dancke har akkurat laget en podcast som heter Noia, den handler om angst og hun intervjuer en rekke unge mennesker, som Makeupmalin. Anbefales virkelig, og lykke til til Aleks! <3

    23. Takk for dette innlegget, modig av Aleks å la deg dele det. Jeg har også angst, så vet hvordan det føles. Jeg har derimot ikke panikkanfall, men noe som heter generalisert angstlidelse som betyr at man er redd for alt mulig rart, i mitt tilfelle sykdom, at noe skal skje med de jeg er glad i, terror osv. For eksempel. Får jeg litt vondt et sted er jeg redd det er alvorlig og tror jeg har alle mulige sykdommer. Samme med folk jeg er glad i, har de et symptom på et eller annet tror jeg alltid det værste. Dessuten er jeg redd for å fly pga. at vi kan styrte, eller jeg er redd for å dra til store byer hvor det kan skje terror. Er tilogmed redd for å gå på kino pga. jeg er redd for at noen skal komme inn med pistol og begynne å skyte. Frykten er irrasjonell men den er der fordet, og jeg har bare måttet godta at den er der og at den ikke vil bli borte. Men jeg går til psykolog og går på medisiner og det hjelper meg med angsten, selv om den er der fordet. Men den stopper meg i den minste ikke fra å gjøre ting, bortsett fra å fly, det er jeg fortsatt for redd til å gjøre. Kanskje en dag 🙂 Min angst føles ikke som jeg ikke skal få puste, men klumpen i halsen kjenner jeg til. Det føles som hele kroppen strammer seg og er på vakt. Angst er ikke noe morro i det hele tatt og det kan virkelig ødelegge liv, så takk for at du setter ord på dette! Vi er nok flere der ute med angst enn man skulle tro, og det er ikke noen skam å si det!!

    24. Wow dette er jo som å lese om seg selv.
      Long story short, jeg har slitt selv, jeg fikk råd om å dra til psykolog, men det hørtes så drastisk ut, og jeg tenkte alltid at det må gå over av seg selv. Jeg gikk med angsten i 2 år, frem til jeg til slutt endte opp med å slite så mye at det gikk utover ALT i livet mitt. Søvn, humør, livsglede, forhold til venner og familie, rett og slett alt som var viktig for meg. Etter jeg gikk til psykolog hadde jeg ikke et eneste angstanfall. Hvem skulle trodd det? Jeg tenkte «hvordan kan et annet menneske «kurere» min egen tankegang?» joda, jeg ble kvitt angsten. De verste angstanfallene der jeg ligger i fosterstilling på fanget til moren min og gråter, var borte. Det var i november i fjor at jeg ble «kurert» om man kan si det på den måten. Jeg har hatt litt angst i ettertid men det er kun smålig, og i situasjoner det kan være normalt å ha litt angst.
      Så mitt råd er, om det blir for ille eller vanskelig, gå til en psykolog, det hjelper mer enn man tror. Pass på Aleks, det viktigste for han er selskap og omsorg. Lykke til uansett❤️

    25. Kjenner meg 100 % igjen (i mitt tilfelle, ikke samboern). Tror dessverre at gutter sjeldent åpner seg om dette, så det er veldig bra at han går fram og viser resten av gutta at det ikke er farlig å være åpen eller å slite med angst.
      Det med klumpen. Minner meg om før jeg opererte mandlene – jeg var bombesikker på at mandlene ble større og kvelte meg mer enn angsten ville gjort alene. Det er veldig sjeldent jeg får angst i disse dager, men halsen føles like trang som da jeg hadde store mandler. Hvilket beviser at angsten sitter i hodet, uansett hvor overbevisende døden er akkurat når det skjer.. 🙂 Ønsker han masse lykke til! Selv har jeg blitt bedre og bedre med årene, men fly er fortsatt et mareritt.

    26. Dette er helt sjukt, det er som at det er meg du beskriver. Må si jeg vart litt letta også, for jeg følte at jeg var den eneste i verden som har opplevd dette. Første panikkanfallet jeg fikk var på flyet på vei hjem fra Gran Canaria ifjor og har fått flere anfall etterpå ting som av trange rom eller noe som får meg til å miste kontrollen. Dette skjedde etter jeg hadde spist flymaten og trudde jeg seriøst var sjuk da jeg etter mange forsøk prøvde på å få maten opp igjen, men istedet vart sittende å skjelve grenseløst og var helt bleik i ansiktet resten av flyturen. I ettertid har jeg slitt med angst og har ofte noe som føles ut som en klump i halsen ved ubehagelige situasjoner – sjøl om jeg ikke har spist noe. Lurer på hvordan det i h*lvete skal gå på neste flytur. Men uansett – takk for at du delte innlegget

    27. Hipp Hurra for Aleks som “står fram”, og for deg som kommuniserer det videre. Det er en viktig og tøff jobb å dele dette.

    28. Klapper i hendene og tar av meg hatten for Aleks! 👏🏻👏🏻 Sliter med sterk angst selv, spesielt fly og helseangst. Kjenner veldig godt til den klumpen Aleks snakker om. Synes det er så bra at du og Aleks forteller om dette for som du skriver, det er ikke mange gutter som snakker om at de har angst og synes det burde vært mer åpenhet om at gutter/menn sliter med dette også. Heia Aleks 👏🏻❤️ Og ikke gi deg på flyvingen, det gjorde nemlig jeg og har ikke vært på ferie siden 2013. Fortsett å trosse den redselen 👊🏻💪🏻

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg